Regionale odontologiske kompetansesentre

Reidun Stenvik og Sigbjørn Løes hadde i henholdsvis Tidende nr. 9 og 11, 2014 hvert sitt meget lesverdige innlegg i forbindelse med regionale odontologiske kompetansesentre.

Meget overraskende fant jeg Stenviks siterte uttalelse fra avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) mot dem som etter hans mening motarbeider Tannhelsetjenestens kompetansesentre. Videre var det etter hans mening ikke hensiktsmessig å se på forholdene mellom universitet og kompetansesenter, annet enn som en mulighet til å få til et samlet kunnskaps- og kvalitetsløft i hele tannhelsetjenesten. Er kunnskaps- og kvalitetsnivået i tannhelsetjenesten virkelig så lavt, at her må nå noe gjøres, og hva menes med kunnskaps- og kvalitetsløft?

Min mangeårige erfaring fra helsevesenet ble opplevd annerledes. Stenvik refererte TKØs formål, hvor et av målene blant annet er desentralisert spesialistutdanning av tannleger. I Tidende nr. 2, 2015 har

kompetansesenterlederne i Norge et innlegg om blant annet sentrenes fremtidige gjøremål. Her får vi blant annet vite at i Tromsø har kompetansesenteret ansvar for all trening av spesialistutdanningskandidater. Interessant er å få opplyst hvilke spesialiteter, utdanningstid og hvor mange kandidater dette dreier seg om?

Dette synes også blant annet å være et av punktene ved de andre kompetansesentre, samt forskning; på hva? I Bergen synes, i følge Løes innlegg, nå leppe-, kjeve- og ganespalteteamet å ha blitt lagt inn under kompetansesenteret. Slik får man kunstig tilført arbeidsoppgaver. Stenvik opplyste at det ved Tk Vest allerede er 40 ansatte foreløpig. Er dette fulltids- eller deltidsstillinger? Hvor mange skal ytterligere ansettes? Hva beløper lønnsutgiftene seg til?

Noen fra det første studentkullet, som startet ved Odontologisk institutt i Bergen i 1962 markerte sitt 50-årsjubileum med blant annet besøk ved det nye odontologibygget der høsten 2012. De fleste var overrasket over kompetansesenteret, som var integrert ved det nye odontologibygget. Finnes det ikke kompetanse nok allerede ved Odontologisk institutt, som kan dekke befolkningens behov, uten å opprette et slikt senter?

Interessant ville det blant annet være å få vite hvor mange spesialister sentrene totalt planlegger å utdanne per år; samt hvilke kategorier? Hvor mange forskere er totalt planlagt ved sentrene? Hvor mange personer med og uten doktorgrad skal ansettes? Løes mener at tilgangen til spesialistkrevende kasus er «kraftig redusert for kompetansesentrene og fakultetene sammenlignet med helsevesenet for øvrig», noe jeg er enig i. Hvor mange pasienter regner man med å behandle per år ved sentrene, og til hvilken pris? Foreligger det sikre beregningerover behovet? Fra mitt mangeårige virke som sykehuslege viste det seg at det var lettere å få bevilget en ny stilling hvis den var selvfinansierende. Hvor mange slike får man ved sentrene?

Stenvik og Løes har tatt opp et interessant tema, hvor begge synes å dele bekymringen om at kompetansesentrene blir «konkurransesentre.» Løes uttaler til slutt: «Synspunktene er ikke representative for mine arbeidsgiveres offisielle holdning. Skjønt hvem vet.» Kanskje kan vi få vite hva Fakultetet i Bergen mener?

Stenvik håper til slutt i sitt innlegg «å få til en konstruktiv dialog mellom berørte parter og Helse- og omsorgsdepartementet.» Etter min mening kan vel dette nå være for sent? Byråkratiets makt- ved HOD er sannsynlig for mektig og tyngende mot andres mening. I tillegg kommer Norges økonomi, hvor man ikke trenger å ta hensyn til kostnadene.