Tidendes vitenskapelige redaktører - digitalt tospann
Da NTFs Tidende i 2009 for første gang fikk en redaktør som ikke var tannlege, var det nødvendig å supplere redaksjonen med odontologisk ekspertise.
Jørn A. Fridrich-Aas (t.v.) og Nils Roar Gjerdet er Tidendes vitenskapelige redaktører, som sørger for at vitenskapelig publisering i Tidende følger gjeldende internasjonal standard, Vancouver-reglene, for vitenskapelig publisering. Foto: Cathrine H. Enoksen
Som ansvarlig redaktør Ellen Beate Dyvi sier i foregående intervju, syntes hun det var spennende å ta imot stillingen når hun kunne få to vitenskapelige redaktører i deltidsstilling som hjelpere.
De to utvalgte som har vært engasjert av NTF i snart seks år, ble professor Nils Roar Gjerdet og førsteamanuensis Jørn Arne Fridrich-Aas. Gjerdet er ansatt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet i Bergen med biomaterialer som fagområde, og har en deltidsstilling ved NIOM. Det kan tilføyes at han har hatt tilknytning til Tidende også tidligere. Gjerdet har vært leder av redaksjonskomiteen og ledet på slutten av 1990-tallet en arbeidsgruppe som fikk et omfattende mandat som dreide seg om fremtiden for NTFs Tidende
Fridrich-Aas er førsteamanuensis i halv stilling ved Avdeling for protetikk og bittfunksjon ved fakultetet i Oslo. Han er spesialist i oral protetikk og praktiserer i en spesialistklinikk på Lillestrøm, Tannlegene i Concordiabygget. Deres engasjement i Tidendes redaksjon er stipulert til 20 prosent av full stilling.
Som tittelen antyder, er de to redaktørene digitale, det vil si at de sjelden møtes rent fysisk og at kommunikasjonen dem imellom, med øvrig redaksjon og med forfattere og fagfeller stort sett foregår per telefon og på e-post. Også dette intervjuet kan kalles digitalt - jeg har hatt én telefonsamtale med Gjerdet, flere med Dyvi og fått oversendt et felles skriftlig innspill fra de vitenskapelige redaktørene.
Fagfellevurdering
- Vi er et tospann som fordeler mellom oss det faglige stoffet, det vil si vitenskapelige artikler, kasusrapporter og det vi kaller Aktuelt fag, sier Gjerdet og Fridrich-Aas, og legger til at det er bra at de har ulik geografisk tilhørighet med tanke på å følge med på det som skjer i fagmiljøet der de er.
Når de mottar en vitenskapelig artikkel, blir den vurdert av to fagfeller (referees på engelsk). Fagfellene kommenterer manuskriptet i henhold til et standardisert skjema, som også har plass til kommentarer i fritekst. Disse tilbakemeldingene blir samlet i redaksjonen og sendt til forfatterne.
- De fleste manuskriptene må justeres mer eller mindre før de aksepteres for trykking, legger de til og forteller at kasusrapporter blir vurdert av bare én fagfelle.
- Kvaliteten på de innsendte manusene varierer, og vi ser litt på om forfatterne er rutinerte eller om de er nykommere. De siste hjelper vi gjerne litt ekstra. Tradisjonelt har ikke tannleger trening i å skrive fag, men nå får studentene en viss skrivetrening gjennom den masteroppgaven de må innlevere det siste studieåret. Så dette kan kanskje føre til mer stoff fra tannleger ute i praksis, sier de.
At de vitenskapelige artiklene er fagfellevurdert, er nødvendig for å få såkalte publiseringspoeng ved registrering i Publiseringsindikatoren, som gjelder for universiteter og høgskoler. Det finnes to nivåer, og Tidende er på nivå 1. Dette utløser en viss sum til opphavsinstitusjonen, men gir selvsagt også poeng på forfatternes CV. Artiklene blir lagt inn i databasen CRIStin. I tillegg er Tidende indeksert i SveMed +.
Redaksjonsråd
- I den siste tiden har det vært god tilgang på fagstoff, slik at det faktisk er en publiseringskø. Ikke alle innsendte manus blir publisert; avslagsprosenten er ikke høy, men det forekommer, forteller Gjerdet og Fridrich-Aas, og fortsetter:
- En av utfordringene er å finne folk som kan gjøre fagfellevurderingene. Det odontologiske miljøet i Norge er ikke stort, og vi må enkelte ganger gå til de andre nordiske landene.
I denne forbindelse nevner de Tidendes redaksjonsråd som ble etablert i sin nåværende form i 2014 og består av ti medlemmer som representerer ulike fagfelt og kommer fra de tre universitetene med tannlegeutdanning, Bergen, Oslo og Tromsø. Rådet er en ny ressurs som gir faglig styrke. Det kan være vanskelig å samle ti travle personer til møte, men i mars 2015 ble det avholdt et møte der samtlige rådsmedlemmer var til stede.
Leserperspektiv
Ifølge formålsparagrafen for NTFs Tidende skal tidsskriftet presentere vitenskapelige artikler og fagstoff som ledd i etterutdanningen av tannleger, stimulere til forskning og fagutvikling, bringe aktuelt stoff fra tannhelsefeltet og bidra til holdningsdanning. Det kunne jo være interessant å vite hva tannlegen ute i praksis mener om dette. Tidendes leserundersøkelser som utføres med jevne mellomrom, viser stor grad av tilfredshet, men hva med å inkludere noen representanter i redaksjonsrådet? Spørsmålet går til ansvarlig redaktør Ellen Beate Dyvi, som svarer slik:
- Vi har ikke vurdert praktiserende tannleger som medlemmer av redaksjonsrådet, som i all hovedsak er et råd vi har utnevnt for å oppnå vårt mål om mest og best mulig formidling av aktuell forskning; i praksis identifisering av mulige fagfeller og diskusjoner av spørsmål knyttet til vitenskapelig publisering i Tidende.
Tidende har tidligere, og gjentatte ganger, invitert lesere på bred basis til å være med i et leserpanel. Det fikk vi liten eller ingen respons på. Vi fikk svar fra èn person, en student, som kunne tenke seg å være med i et slikt panel. Men dette er en annen sak. Poenget er at vi gjerne vil ha lesernes synspunkter, men i redaksjonsrådet er det vitenskapelig kompetanse vi trenger.