Profesjonshistorier

Bokens tema er opprinnelse og utvikling av profesjonene i Norge fra 1814 til våre dager. En profesjon beskrives som en yrkesgruppe med utdanning på akademisk nivå med monopol på visse arbeidsoppgaver og høy grad av intern kontroll. Boken er på hele 809 sider (heftet), hvorav 174 er forord, litteraturreferanser, omtale av forfatterne og personregister.

Dette bokverket er resultat av et arbeidsseminar for forskere gjennom flere år ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, der de to redaktørene har vært henholdsvis professor og forsker. Hensikten er å gi en samlet fremstilling av hva deltakerne har bidratt med i løpet av seminaret. Redaktørene skriver ingenting om hvilken målgruppe de tar sikte på, men det er rimelig å tro at samfunnsvitere med spesiell interesse for profesjonsforskning står høyt på listen. Det hindrer ikke at andre med interesse for hvordan profesjonene har bidratt til å forme Norge som nasjon, og omvendt, kan finne interessante fremstillinger i boken.

Forfatterne er historikere, idehistorikere, sosiologer, statsvitere og medieforskere, til sammen 24 personer, som fremstiller historien for 21 profesjoner, hvorav tannleger er én. Dette kapitlet er skrevet av Vibeke Erichsen, som er førsteamanuensis ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Erichsen er opptatt av det ambivalente forholdet mellom tenner og kropp som hun mener vedvarer helt opp til vår tid, jfr. diskusjonen om tannpleiens plass i trygdesystemet. Hun beskriver utviklingen av tannlegeprofesjonen fra kvakksalverstadiet med vekt på tannekstraksjon og tanninnsetting til dagens forskningsbaserte virksomhet med vekt på profylakse og restaurering. Hun går nøye gjennom den tidlige fasen med betydelig medisinsk motstand mot en godkjent tannlegeutdannelse på 1800-tallet og beskriver hvordan politiske og tannhelsemessige forhold har styrt utviklingen av profesjonen sammen med Tannlegeforeningen. Dette er gjenkjennelig stoff fra Arne Sollunds og Reidun Stenviks bøker om tannlegeforeningens historie. Erichsen går også gjennom forholdet mellom offentlige og private tannleger fra et profesjonssynspunkt og gjennom grensedragningen til yrker som tannteknikere og tannpleiere. Hun er klar på at tannlegeprofesjonen har utviklet og beholdt sitt monopolsystem og står sterkt som sådan.

Mange av de andre profesjonene kan være mer engasjerende å lese om enn vår egen. Eksempelvis historien om advokater, prester, siviløkonomer og lærere som hver på sitt vis belyser den politiske og kulturelle utviklingen i Norge over tid. Det er interessant å kunne sammenlikne vår profesjon med andres i historisk lys. Boken utgjør en ganske artig måte å betrakte de siste to hundre årene av Norgeshistorien på.