Stadig nye fagmedier

Et viktig utviklingstrekk er at det hele tiden popper opp nye fagmedier som dekker smale nisjer, og som treffer godt. Noen kommer som konkurrenter til allerede eksisterende medier, og dekker hull som ikke har vært dekket før. Det er også slik at det er blitt mye lettere å starte et nytt medium i dag. De nye er stort sett digitale. Fagpressen får riktignok også nye papirbaserte medlemspublikasjoner, men da er det som regel snakk om blader som ikke er nye, men som har valgt en ny linje, med redaksjonell uavhengighet, som gjør at de kvalifiserer til medlemskap. Per i dag har vi 210 medlemmer, og et totalopplag på fire millioner. Det er litt av et tall, i en befolkning på litt over fem millioner, med stort og smått. Jeg er imponert over stabiliteten. Og det har vært en økning i abonnenter det siste tiåret. Hvem andre kan vise til det?

Stabilitet

- Hva kan en ellers si om karakteristika ved fagmediene?

- Finansieringen av fagmedier er annerledes enn i mediebransjen for øvrig. Vi har ofte med et aktivt eierskap å gjøre. Utgiverne ønsker å gi ut godt innhold, kvalitetsjournalistikk, og tenker ikke på økonomisk fortjeneste først og fremst. Dette gir kanskje større stabilitet, som gjør at en kan leve godt i 125 år.

Mer synlighet

- Hva ser du som fagmedienes viktigste utfordring i dagens situasjon?

- Den store utfordringen er å fortsette å være best hos sine kjernelesere og i tillegg sette dagsordenen i andre medier, på det stoffområdet eller fagfeltet som fagmediene kan best; altså å fortsette å være i nisjen, og samtidig nå ut til et bredere publikum.

- Utfordringen for oss som organisasjon er å bidra til at våre medlemmer setter større fotavtrykk.

- Hva tenker dere at fagmediene og Fagpressen kan gjøre for å øke synligheten til alt det gode fagstoffet?

- En måte vi kan gjøre det på er å aktivt spille inn til andre medier når det er saker som vi vet at vi har medlemsblader som har kunnskap om. Det er for eksempel ikke noen god grunn til at folk fra våre medlemsmedier ikke er i Dagsnytt 18. Vi kan også kurse journalister i å sette dagsorden. Dette er noe utgivere og eiere av fagmediene også helt sikkert er opptatt av, å kunne påvirke med kunnskapsjournalistikk fra sitt fagfelt.

Fagpressens eiere og utgivere

- Da du ble direktør i Fagpressen husker jeg du var opptatt av å få mer kontakt med eiere og utgivere. Hvordan har det gått?

- Jeg er mye ute og snakker med utgivere, både styrer organisasjonsledere. Temaene er oftest innovasjon og videreutvikling av bladene og diskusjoner om redaksjonell uavhengighet. Det er fortsatt en vei å gå mange steder. Og det trengs å bevisstgjøre eiere og utgivere på at Fagpressen er deres organisasjon også. Hovedkontakten for oss er helt klart med redaktørene. Invitasjonen til utgivere og eiere er imidlertid stående, og jeg har fortsatt et ønske om mer kontakt med dem. Og jeg oppsøker dem, som sagt.

Innovasjon og digitalisering

- Hva er det fagmediene selv ber om hjelp til?

- De vil ha hjelp til utvikling, når de skal over på digitale plattformer. Et gjennomgående karaktertrekk ved fagmediene er at redaksjonene er små, og de vokser ikke selv om oppgavene øker. Derfor er innovasjon og utvikling av og til noe som skjer langsommere her enn i andre medier. En kan ikke bare legge på og legge på av oppgaver. Noen løser overgangen til digitale plattformer ved at de reduserer antall utgivelser på papir. Gjennomsnittet for våre medlemmer er gått ned fra elleve til ni utgivelser i året. Det blir et spørsmål om prioritering. Og mange vil ha digitale versjoner nå, for å nå yngre lesere. Samtidig ser vi at det varierer veldig hvor mange som faktisk går over til digital lesning når tilbudet kommer. Fagpressen har for øvrig begynt å måle digital lesning, og har det med som en del av opplagskontrollen fra nå av. Det er viktige tall å ha for publikasjonene, ikke minst i forhold til annonsører.

- Et annet område vi jobber med er å få avklart momsspørsmålet for digitale utgivelser. Det er litt kronglete for tiden med ulike regler for papir og digitalt. Kronglete fordi det blir flere momsregimer å forholde seg til.

- Hva skjer på dette området på politisk hold?

- Regjeringen har sagt at de vil jobbe for momsfritak på trykte og digitale nyhets- og aktualitetsmedier. Saken må imidlertid legges frem for EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Planen er å få til en sik notifikasjon i løpet av høsten, og at det skjer noe i revidert nasjonalbudsjett våren 2016. Vår jobb er å synliggjøre at fagmediene fortsatt hører med blant dem som skal ha momsfritak. Etter min mening bør fritaket gjelde alle medier som redigeres etter redaktørplakaten. Det blir ellers vanskelig å skille.

Kurs og kompetanseheving viktigste oppgave

- Hvilke andre oppgaver har Fagpressen?

- Vår viktigste oppgave er å tilby kurs som treffer medlemmenes behov, innen blant annet redaksjonell utvikling, redaktørrollen og dens ansvar og plikter, presseetikk og utvikling innen annonsering.

Vår overordnede oppgave er å understøtte spredning av kunnskap i Norge, gjennom fagmediene. Vi jobber med andre ord for at den gode fordypningen skal kunne fortsette, gjennom fagmediene. For å lykkes med det er det kjempeviktig at de ansatte i våre medlemsmedier får den kompetansen de har behov for, for å henge med i tiden.

Jeg bare understreker at opplagstallene til aviser og ukepresse stuper. Fagmediene vokser, fordi vi tilbyr noe unikt og godt, avslutter Elin Floberhagen som har vært administrerende direktør i Fagpressen siden 2012.

Fakta om Fagpressen:

Fagpressen har ca. 210 medlemmer med ca. 1 200 medarbeidere. Mellom fem og seks i gjennomsnitt. (Tidende har 3,4)

Samlet opplag er på 4,4 millioner

Opplaget hos medlemmene varierer fra ca. 400 til 425 000 eksemplarer per utgivelse. (Tidendes opplag er 6 700)

Gjennomsnittsbladet kommer ut nesten ni ganger i året og har ca. 21 000 i opplag

Det er 17 heldigitale medlemmer i Fagpressen

Den netto totale omsetningen i fagpressen er ca. 550 millioner

De 20 største bladene står for 80 prosent av annonseomsetningen

Internettomsetningen er ca. 18 prosent (2014)

50 prosent av medlemsbladene har opplag under 5 400 eksemplarer

Åtte prosent av medlemmene har opplag over 60 000 eksemplarer

Det tilbys 40 - 50 arrangementer i året i regi av Fagpressen

Fagpressen (tidligere Den Norske Fagpresses Forening) ble stiftet i 1898 og er Norges eldste presseorganisasjon.

Bladene representerer yrke, fag, helse, utdanning, forskning og utvikling, medisin, landbruk, medier, teknikk, arkitektur, livsstil, privat og offentlig virksomhet, interesse og hobby m.m.