Flest kvinner tar doktorgrad

I 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som avla doktorgrad i Norge. Kvinnene sto for 50,4 prosent av doktorgradene viser tall fra Indikatorrapporten som blir utgitt av Forskningsrådet, NIFU og SSB.

Indikatorrapporten blir lagt fram på et seminar i Forskningsrådet torsdag 24. september. Rapporten gir en oppdatert status over forskning og innovasjon i Norge.

Noen sentrale funn fra rapporten er:

Norges totale forsknings- og utviklingsinnsats utgjorde 1,65 prosent av BNP. Innsatsen har vært stabil de siste 20 årene. Norge ligger dermed betydelig bak gjennomsnittet for Norden og OECD. Men når det gjelder kun offentlig FoU-innsats ligger Norge helt i toppen.

Andelen av befolkningen med høyere utdanning er høyere enn gjennomsnittet i OECD, EU og Norden. Norge har også en høy og stigende andel forskere.

Det har vært en betydelig vekst i forskningsbevilgningene de siste årene. Her er Norge i en særstilling; de aller fleste landene har strammet inn på forskningsbevilgningene.

I 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som avla doktorgrad. Det totale antallet avlagte doktorgrader ligger stabilt på omtrent 1500 i året. Kvinner er også i flertall blant stipendiatene.

Norsk forskning siteres mer, og det er en høy vekst i den vitenskapelige publiseringen i Norge.

Omtrent halvparten av norske foretak er innovative. Dette er fullt på høyde med våre nordiske naboer. Det er mest innovasjon i de store, internasjonale industriselskapene. Hovedgrunnen til at foretak ikke er innovative, er at de ikke ser behovet for det.

Det største tematiske forskningsområdet i Norge er relatert til helse og velferd, mens den største veksten finnes innen petroleumsforskningen.

Norsk miljø- og energiforskning er sterkt spesialisert og har høyt internasjonalt gjennomslag. Forskning og utvikling innen fornybar energi går ned, spesielt i næringslivet, hvor det er nesten halvert siden 2009.