Nytt kull med justert studieplan

Fra 2011 har UiT Norges arktiske universitet utdannet to kull for utprøving av spesialitet i klinisk odontologi. Ordningen er evaluert av Oxford Research. Helsedirektoratet ser at vi etter to utprøvingskull ikke har nok informasjon til å gi en riktig tilrådning til Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har derfor søkt om, og fått innvilget, myndighet til å initiere nok et utprøvingskull. Forbedringspunkter fra rapporten til Oxford Research ligger sammen med UiTs erfaringer til grunn for de justeringene i studieplan og organisasjonsstruktur som er gjort mot et tredje kull.

Oxford Research peker også på viktigheten av å få en bedre oversikt over behovet for utdanningen. Helsedirektoratet er av samme oppfatning og dette blir ivaretatt ved at en arbeidsgruppe skal levere en behovskartlegging. Helsedirektoratet har dessuten etablert en bredt sammensatt styringsgruppe for utprøvingen, med representanter fra alle de tre utdanningsstedene, fylkestannlegene og Tannlegeforeningen. Styringsgruppen har formelt sett det overordnete ansvaret for gjennomføring av utprøvingen.

Praksis for etablering av nye odontologiske spesialiteter de senere årene har bestått i at utdanningene har startet som videreutdanninger på initiativ fra universitetet. Deretter er det søkt departementet om å få utdanningen godkjent slik at de som har gjennomført og bestått utdanningen blir godkjente spesialister.

Tilsvarende utdanninger

Utdanningen ved UiT har noen fellestrekk med den svenske sertifiseringsutdanning i Orofacial Medicin. Den svenske utdanningen utdanner sjukehustandläkare, som har en sentral rolle i svenske sykehus. I Norge er de sykehusodontologiske miljøene under etablering, og det signaliseres at det er behov for tannleger med økt kunnskap og en bredere klinisk erfaring enn det allmenntannleger vanligvis har. Da flere alvorlig syke kan leve lenge med sin sykdom er dette pasientgrupper som vil øke i fremtiden.

Foruten den svenske utdanningen overlapper klinisk odontologi med utdanninger i en rekke land: Klinisk tandvård (Finland), Specialtandpleijen (Danmark), Special Care Dentistry (Storbritannia), Advanced General Dentistry / Hospital Dentistry (USA), Special Need Dentistry (Australia).

Odontologiske breddespesialiteter

Like som pedodonti er klinisk odontologi tenkt å kunne være en odontologisk breddespesialitet. Som hovedregel står helsemyndighetene fritt til å opprette spesialiteter som gir dybdekunnskap innen spesifikke fagområder eller breddekunnskap. Myndighetene er kun bundet til internasjonale krav der dette fremgår av avtaler, slik som EØS-avtalen angående kvalifikasjonsdirektiv med gjensidig godkjenning av spesialister. For tannlegespesialister gjelder dette kun kjeveortopedi og oral kirurgi og oral medisin.

Helsedirektoratet er kjent med at det i de odontologiske fagmiljøene er ulike synspunkter på behovet for en ny breddespesialitet. Samtidig er Helsedirektoratet overrasket over påstanden om at fagledere ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) ifølge Blich mener at «innholdet i studieplanen for klinisk odontologi i Tromsø [ikke skiller] seg vesentlig fra det som kreves i grunnutdanningen i Oslo».

Pasientenes tannhelsetjeneste

Helsedirektoratet mener at for lite kunnskap om pasientgrunnlaget ligger til grunn for universitetenes opptak av spesialistkandidater. Opptaket bør på sikt i større grad styres av behov i befolkningen, snarere enn av universitetenes kapasitet. Helsedirektoratet ønsker for øvrig all forskning som kan bidra til å avdekke fremtidige behov for tannlegespesialister velkommen.

Helse og tannhelse er ikke likt og rettferdig fordelt i befolkningen. Helsedirektoratet er opptatt av sosial utjevning i tannhelse, ved at alle deler av befolkningen skal nyte godt av en kunnskapsrik, helsefremmende og forebyggende tannhelsetjeneste.