Foreslår taushet i kommunen

Alle norske tannleger har fått med seg at Den offentlige tannhelsetjenesten er foreslått flyttet fra fylkeskommunen til kommunen.

Det som kanskje ikke er så kjent er at de som har utarbeidet forslag til ny kommunelov vil at det innføres en strengere taushetsplikt for folkevalgte enn for byråkratene i norske kommuner. Norske lokalpolitikere foreslås straffet dersom de offentliggjør samfunnsinformasjon byråkratene ønsker å hemmeligholde, skriver Redaktørforeningens generalsekretær Arne Jensen og advokat Ina Lindahl Nyrud i en kronikk i Aftenposten. De viser til ett av flere forslag som vil gi økt hemmelighold i kommunene.

Utvalget vil at alle saker som handler om kommunale arbeidstakeres «tjenstlige forhold» skal fjernes fra den offentlige sakslisten. Publikum vil ikke få vite at sakene eksisterer. Kommunen kan lage seg lukkede virkeligheter, der journalister med sitt samfunnsoppdrag ikke får vite hva de skal sjekke rundt.

I dag er det slik at folkevalgte, som alle andre, kan straffes dersom de offentliggjør opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. De folkevalgte kan imidlertid ikke straffes dersom de offentliggjør andre opplysninger som de blir kjent med i kraft av å være politikere, selv om administrasjonen ønsker å unndra dette fra allmennhetens innsyn.

Dersom forslaget får gjennomslag, vil en folkevalgt kunne straffes for brudd på taushetsplikten, selv om opplysningene i seg selv er helt uskyldige, og de folkevalgte vil kunne straffes for å ha offentliggjort opplysninger som den enkelte ansatte ikke kan straffes for å offentliggjøre.

Forslaget snur altså forholdet mellom administrasjon og politikk på hodet. Byråkratene kan fatte vedtak som binder politikerne, sågar på en slik måte at de kan straffeforfølges dersom de trosser dem.

For folkevalgte er en vid ytringsfrihet av særlig betydning. Deres funksjon i et representativt demokrati tilsier mulighet for aktiv dialog med velgere og parti. I den grad man kan si at folkevalgte er underordnet noen, er det sine velgere.

Forslaget innebærer imidlertid at det til enhver tid sittende politiske flertall i gitte situasjoner skal kunne definere hvilke opplysninger opposisjonen skal kunne diskutere med pressen. Det blir altså de som til enhver tid sitter med flertall, som skal bestemme hva som er taushetsbelagt, ikke hva som hjemles som taushetsbelagt etter lovverket.

Forslaget svekker altså folkevalgtes muligheter til å varsle om kritikkverdige forhold, så vel som det innskrenker journalisters mulighet til å omtale dem. Det er hverken bra for demokratiet, politikerne eller pressen.

Professor Jan Frithjof Bernt, som ledet arbeidet med den gjeldende kommuneloven for over 25 år siden har uttalt til Kommunal Rapport at han tviler på at en slik lovbestemmelse vil stå seg mot de alminnelige prinsippene for ytringsfrihet.

Utvalget vil at alle møter i folkevalgte organer hvor kommuneadvokaten deltar, skal kunne føres for lukkede dører - uansett hva saken gjelder eller hva kommuneadvokaten skal si noe om. Samtidig skal slike saker fjernes fra den offentlige sakslisten. Alt dette på toppen av at Stortinget i 2015 vedtok en lovendring som gir adgang til å hemmeligholde all dokumentasjon av forberedende byrådsmøter i parlamentarisk styrte kommuner.

Det er et mønster bak alt dette, heter det i kronikken: Skruene strammes til. Byråkrati og politikere vil holde på i fred, skjermet for kanskje plagsomme journalister og innbyggere. Spørsmålet Redaktørforeningen stiller er om noen på Stortinget vil reise en debatt om dette?