Antibiotikaresistens

Det var stor interesse for foredragene til smittevernoverlege Andreas Radtke, St. Olavs Hospital HF, Trondheim og førsteamanuensis Morten Enersen, UiO om antibiotikabruk og antibiotikaresistens ved årets landsmøte.

I Norge brukes årlig 36,6 tonn antibiotika innen humanmedisin. Forskrivning av leger utenfor institusjon utgjør 29,8 tonn og 1,6 tonn forskrives av tannleger. Dette tilsvarer 18 definerte døgndoser/1000 innbyggere/døgn, mens Hellas som har størst bruk i Europa ligger på 35, og Nederland lavest, på 12. En nasjonal handlingsplan har som mål å redusere antibiotikabruken med 30 prosent fra 2012-nivå innen 2020.

Høyt antibiotikabruk medfører økt antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens gir økt sykelighet, dødelighet og kostnader, og økt bruk av antibiotika med dårligere effekt og flere bivirkninger. Antibiotikaresistens er naturlig forekommende, og det er registret resistens mot alle antibiotika som finnes på markedet. Utveksling av genetisk materiale eller informasjon mellom bakterier er nok medvirkende årsak. Bredspektret antibiotika har større evne til å indusere resistens enn smalspektret.

Reduksjon i bruken av antibiotika oppnås gjennom infeksjonskontroll. Dette kan oppnås gjennom vaksinasjonsprogrammer og smitteverntiltak. Smitteverntiltak er enten horisontale, det vil si generelle, eller vertikale rettet mot et spesielt agens eller problemer. Tannlegene har lenge hatt rutiner for hygienekontroll. Dette skal nå hete smitteverntiltak, og alle pasienter skal behandles likt uansett smittestatus. De generelle tiltakene skal således verne for all type smitte. De odontologiske lærestedene har utarbeidet en veileder i smittevern, som kan lastes ned herfra: http://www.odont.uio.no/om/hms/dokumenter/retningslinjer-for-smittevern-ved-de-odontologiske-leresteder-i-norge.-januar-2015_trykk.pdf.

Det anbefales å følge de gitte retningslinjer som vil danne utgangspunkt for retningslinjer som Nasjonalt folkehelseinstitutt vil utarbeide i 2017.