Omfatter også tannhelsetjenesten

Målet med handlingsplanen er å redusere antibiotikabruk i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020. Den nasjonale strategi mot antibiotikaresistens skal øke kunnskapsnivået hos forskrivere, optimalisere forskrivningspraksis i alle sektorer av helsetjenesten og bedre infeksjonskontroll. Se mer her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handlingsplan-mot-antibiotikaresistens-i-helsetjenesten/id2469646/.

I tiltak som skal rettes mot tannhelsetjenesten er NTF sentral sammen med representanter for de odontologiske lærestedene, spesialistforeningene og Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT).

Arbeidet med innspill til handlingsplanen ble påbegynt sommeren 2015 der fagsjefen i NTF, Aril Jul Nilsen, ble innkalt til innledende komitéarbeid i regi av Folkehelseinstituttet. Forankret til fagmiljøene og ledelsen ved de respektive odontologiske lærestedene i Oslo, Bergen og Tromsø fikk man på kort tid laget et forslag til innspill som på vegne av NTF ble formidlet tilbake til Folkehelseinstituttet.

Kontakt med representanter for HOD i november gav føringer på hvordan tiltakene for tannhelsetjenesten ville bli utformet ut fra det innsendte forslaget.

I tiltakene fra handlingsplanen heter det: «Den Norske Tannlegeforening (NTF) vil på eget initiativ opprette en komité med representanter fra den offentlige tannhelsetjenesten, de odontologiske lærestedene, Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten og Helsedirektoratet.» Hovedbudskapet i tiltakene er at faggruppen skal være sentral i å planlegge og koordinere arbeidet mot offentlig og privat tannhelsetjeneste for 1) «å gjøre Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i tannhelsetjenesten bedre kjent» og 2) at «antibiotikabruk og økende antibiotikaresistens skal synliggjøres bedre» innenfor odontologisk virksomhet. «Folkehelseinstituttet anslår at hovedeffekten vil være redusert bruk av bredspektrede antibiotika, men også noe redusert volum.»

Videre følger det i rapporten en kort oppsummering av tannlegenes forskrivning av antibiotika utenfor institusjon som i 2014 utgjør 5,3 prosent av total forskrivning. I 2004 var forskrivningen bare 4,5 prosent av totalforbruket. Det fremkommer også tydelig at det på disse 10 årene er en dreining i forskrivning mot mer bredspektrede antibiotika, fortrinnvis amoksicillin og klindamycin.

Faggruppen som er opprettet, hadde konstituerende møte i begynnelsen av februar hvor man etablerte mandat, og hvor hovedlinjene i koordineringsarbeidet ble avtalt i henhold til handlingsplanen.

Selv om det er mye fokus i pressen på økende antibiotikaresistens både nasjonalt og internasjonalt, er det svært viktig at den enkelte kliniker går igjennom sine forskrivningsrutiner og følger de Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten; kapittel tannhelse: http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no; www.antibiotika.no.

For tannhelsetjenesten ble retningslinjene utgitt i 2012 som en del av revisjonen av retningslinjer for primærhelsetjenesten publisert i 2008. En bredt sammensatt faggruppe i regi av Antibiotikasenteret, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo står bak med Helsedirektoratet som bestiller i dette retningslinjearbeidet. Redaksjonen er knyttet til Antibiotikasenteret.

De Nasjonale faglige retningslinjene er tilgjengelig fra en rekke forskjellige websider, men det har vært problemer med manglende koordinering i oppdateringsarbeidet slik at enkelte websider har hatt gamle versjoner. Dette problemet arbeides det med å løse. I tillegg har andre mer moderne løsninger også kommet ettersom retningslinjene er blitt tilgjengelige som apper til mobiltelefon og nettbrett på flere plattformer.

Faggruppen i NTF som har fått navnet «Fagkomite for anbefalt bruk av antibiotika i odontologisk praksis» har i tillegg til det som er nevnt tidligere, som mål å etablere samarbeid med tilsvarende arbeidsgrupper i de andre nordiske land for å koordinere og samkjøre tilsvarende retningslinjearbeid. Tidenes lesere vil fortløpende bli oppdatert i faggruppens arbeid fremover.