Materiale og metode

I denne oppfølgingsundersøkelsen ble samme materiale og metode benyttet som i en foregående undersøkelse (ATP-måling)(1). De samme målepunktene som ved den forrige undersøkelsen ble brukt for sammenlikning. Umiddelbart før undersøkelsen fikk både ansatte og studenter varsel om dette via e-post.

Resultatene ble målt i RLE (uttrykk for lysintensitet) per målepunkt, og gjennomsnitt per unit, per avdeling eller per målepunkt ble beregnet. En statistisk programvare ble benyttet for analysene (IBM SPSS, Chicago, USA). Parvis t-test ble benyttet for sammenlikning med forrige undersøkelse, t-test analyse ble benyttet for å vurdere forskjeller mellom grupper og mellom ulike variabler. Signifikansnivået ble satt til 0,05.

Resultater

Det var en statistisk signifikant forbedring både i unitområdene, på sterilenhetene og i fellesområdene (p<0,01, paret t-test). Generelt var nå 55 % av de over 900 ATP-målingene under terskelverdien på 500 RLE mot 35 % i forrige undersøkelse. Tannlegestudentene hadde en statistisk signifikant forbedring sammenliknet med forrige undersøkelse (p=0,01) i motsetning til tannpleierstudentene (p=0,4), (figur 1). Tannhelsesekretærene hadde statistisk signifikant forbedring i fellesområdene og på sterilene (p<0,001), men ikke i unitområdene (p=0,6). Forskjellene på unitområdene gjaldt i hovedsak de punktene som ikke bør berøres med skitne hender, som skuffehåndtak, arbeidsbenk, i utstyrsskuff, samt stolen som tannlegen sitter på (sessel) (figur 2).

Det var fortsatt store individuelle forskjeller, men en halvering av antall svært høye målinger. I denne undersøkelsen var det 2 målinger over 30000 RLE mot 5 i forrige undersøkelse og 10 målinger over 10000 RLE mot 19 i forrige. På de ulike målepunktene var det statistisk signifikant forbedring på en del punkter, men en svak forverring på andre (tabell 1). Det var i hovedsak de målepunktene som hadde høyest RLE-verdier ved forrige måling som hadde størst forbedring. Det er statistisk signifikante forskjeller mellom avdelinger, men antallet uniter målt i hver avdeling er så lite at dette trolig skyldes mer tilfeldigheter enn reelle forskjeller (figur 3).

Diskusjon

Resultatene viser at det er fullt mulig å oppnå tilstrekkelig smittevern på tannklinikker, men det krever en større innsats enn det som gjøres i dag. Informasjon, bevisstgjøring og kontroller er viktige virkemidler for å oppnå dette.

De punktene med høyest RLE-verdier ved den første undersøkelsen, som treveissprøyte, vakumsug og andre ruglete overflater, hadde størst forbedring til den andre undersøkelsen. Dette kan skyldes flere faktorer. For det første var det disse punktene som ble tatt frem som problemområder i informasjonen etter første undersøkelse. For det andre var det på disse punktene at rutinene ble endret mest. For det tredje er ujevne overflater vanskeligst å desinfisere, og har dermed størst forbedringspotensial ved økt innsats. Andre punkter hadde en svak forverring i RLE. Dette kan indikere at fokuset har blitt flyttet til problemområdene og dermed har innsatsen på andre områder blitt mindre. Utfordringen som gjenstår nå er å få like stor innsats på hele smittevernprosedyren.

De punktene operatøren egentlig ikke skal berøre, er mer skitne der tannhelsesekretæren skal desinfisere enn der studentene selv skal gjøre det. Dette tyder på at studentene vet at de har berørt disse flatene underveis og dermed er mer grundig ved desinfeksjon enn tannhelsesekretæren. Tannhelsesekretæren vet ikke om tannlegen har tatt på skuffehåndtaket eller andre steder med skitne hansker. I tillegg er det flere behandlingsseanser per dag på spesialistklinikkene ved studentklinikken. Dette kan gi mer aerosoler i luften og dermed større fare for at mikroorganismer har festet seg på overflatene i rommet (9, 10). Det er mindre tid mellom seansene, og ofte må desinfeksjon foregå samtidig med at tannlegen benytter datamaskinen for å føre journal, slik at adkomsten er vanskelig. Studentene gjør desinfeksjonen på slutten av økten og dersom de bruker lang tid, har det bare konsekvenser for dem selv, for eksempel kortere lunsjpause eller senere slutt på dagen. Det var unormalt stort sykefravær blant tannhelsesekretærer på en av spesialistklinikkene den dagen oppfølgingsundersøkelsen ble utført. Resultatene kan tyde på at redusert bemanning medfører noe dårligere desinfeksjonseffekt. Tannhelsesekretærene har også ansvar for desinfeksjon på fellesområdene og sterilene. Disse områdene hadde stor forbedring fra sist og viser at også tannhelsesekretærene har økt innsatsen betydelig. Dette tyder enten på at tannlegene ikke har forbedret sine rutiner, eller at tannhelsesekretæren har for liten tid mellom hver pasient til å gjennomføre tilstrekkelig smittevern.

Tannlegestudentene hadde den største spredningen i RLE-verdier i den første undersøkelsen og dermed størst relativ forbedring i oppfølgingsundersøkelsen. Teoretisk og praktisk opplæring i smittevernrutiner gis før de begynner med klinisk tjeneste på henholdsvis kull 1 for tannpleierstudentene og kull 2 for tannlegestudentene. Etter dette er det opp til hver enkelt avdeling å sørge for at studentene holder seg oppdatert, og at de desinfiserer unitområdet god nok mellom behandlingsseansene. Resultatene fra både den forrige og denne undersøkelsen viser at dette ikke har vært tilstrekkelig for å oppnå stabilt godt smittevern gjennom hele studiet for samtlige studenter. Selv når det er annonsert at kontroller skal utføres, klarer ikke alle studenter å gjennomføre desinfeksjonsrutinene med akseptabelt resultat. En studie gjort ved et annet odontologisk lærested viser at kunnskap om smittevern øker med repeterte teoretiske tester underveis i studiet (11). Andre studier viser at både ansatte og studenter ikke har god nok kjennskap til de gjeldende smittevernrutiner på sitt lærested eller sin arbeidsplass, eller at de lar være å følge dem i daglig praksis (12 - 14). Noen studenter har gjennomgående svært dårlige resultater. Dette tyder på at både kunnskap om og holdninger til smittevern, samt selve gjennomføringen kan forbedres ytterligere.

Årlige seminarer om smittevern og regelmessig testing av studentenes kunnskaper skal sørge for kontinuerlig oppdatering av studenter og personale. Uannonserte ATP-kontroller i klinikken er innført for å kontrollere at desinfeksjonen blir utført tilfredsstillende. ATP-målinger benyttes også nå i undervisningen i kliniske desinfeksjonsrutiner.

Bruk av ATP som kontrollmål for overflaterenhet er omdiskutert da verdiene ikke er presise og kan påvirkes av flere ulike faktorer (15). De gir kun en indikasjon på grad av renhet. Det er likevel enighet om at dersom man ikke tolker dataene som absolutte verdier, kan de benyttes til å vurdere forbedringer over tid, eller sammenlikninger av ulike flater eller ulike prosedyrer forutsatt at man benytter tilstrekkelig mange målinger.

Konklusjon

Dagens smittevernrutiner kan gi tilstrekkelig desinfeksjonsnivå dersom de gjennomføres korrekt og grundig mellom hver pasient. Informasjon og opplæring samt vissheten om å bli kontrollert gir forbedringer i smittevern.

Takk

Takk til Ingrid Slinde, Annelill Klungsøyr og Michelle Knarvik for hjelp med igangsetting og utførelse av målinger.