Kom sterkt tilbake

27-åringen figurerte jevnlig på resultatlistene i tenårene. Hun var i den perioden en del av det gode Burfjord-miljøet. Det ble mindre trening på Gjerstad etter at hun var ferdig på gymnaset og tok fatt på tannlegestudiene. Hun fikk erfare at studiene krevde sitt. Motivasjonen for å trene eller konkurrere var heller ikke den samme etter at hun flyttet sørover for å skaffe seg utdanning. Johanne hadde oppmerksomheten rettet mot helt andre ting frem til hun i fjor høst fikk seg tannlegejobb i Vadsø og etter hvert ble en del av skimiljøet i østfylket.

- Jeg fikk tilbake skigleden og ble motivert til å trene regelmessig. Både på egen hånd og sammen med de jeg er trener for i Polarstjernen. Jeg har prøvd å utnytte de fine forholdene i Vadsø og Varanger, sa Johanne da vi tok en prat med henne etter kraftanstrengelsen i Nord-Sverige. Johanne hadde grunn til å være både glad og lettet etter at hun hadde fullført det som de fleste føler er en umenneskelig distanse. For brorparten er Vasaloppet på ni mil en fjern tanke. Den lokale sliteren skulle gå et renn som var hele 130 kilometer lengre.

Holdt stor fart

Langt flere høydemeter hadde det også ettersom det var nærmere 1 500 i den kategorien som skulle forseres før den blide milslukeren var tilbake i Jokkmokk hvor lokalbefolkningen hadde troppet opp for å heie. Johanne fortekker at det var en lettelse å få beskjed om at det var meldt klart og fint vær på løpsdagen. De få minusgradene gjorde de første timene litt enklere for henne og konkurrentene. Det skarpe føret førte til at det gikk betydelig fortere de sju-åtte første milene enn hun hadde forestilt seg kvelden i forveien.

- Hvilke tanker gjorde du deg rett etter start da det var 220 kilometer igjen av rennet?

- Jeg prøvde å tenke minst mulig på hvor mange kilometer og mil jeg hadde foran meg. Det handlet om å bearbeide det som eventuelt var av negative tanker. Jeg visste at jeg var helt avhengig av å ha en positiv inngang til dette dersom det skulle være mulig å komme seg til mål for egen maskin. Mitt primære mål var å fullføre. Det var hverken ønskelig eller mulig å sette seg et tidsmål ettersom jeg ikke hadde noen erfaring med et så langt løp. Jeg hadde ingen mulighet for å forestille meg hvordan dagen kom til å bli, sa sliteren.

To tunge perioder

Johanna Oxlund Gjerstad var ekstremt godt fornøyd med at hun klarte å gjennomføre de litt over 20 milene på godt og vel 13 timer. Det indikerer at det har gått fort med langrennsløperen som i utgangspunktet skulle gå 220 kilometer. Mildværet i Jokkmokk satte en stopper for det. I vinter har det i slutten av mars og starten av april ikke vært så varmt i det området på over 70 år. Det førte til at isen gikk på flere av innsjøene som skulle benyttes under rennet. Dermed måtte den opprinnelige traseen endres. Johanne er full av lovord om den jobben som arrangørene av Nordenskilolds-loppet gjorde.

- Det ble mildt og varmt utover dagen. Det førte til at det ble vått i sporet og betydelig tyngre enn det som var tilfelle i morgentimene. Jeg fikk meg en skikkelig nedtur etter at 110 kilometer var unnagjort. Der og da var det vondt å tenke på at jeg fortsatt hadde nesten ti mil igjen før jeg var ferdig med slitet. Men jeg kviknet heldigvis til igjen. Seks mil senere kom nedtur nummer to da jeg passerte målområdet og kunne konstatere at det var løpere som var ferdige for dagen selv om jeg hadde fire mil igjen. Den terskelen klarte jeg heldigvis også å komme meg over, sier den blide og populære Vadsø-tannlegen.

Johanne er motivert for å gjøre en god treningsjobb inn mot neste år. Hun ble ikke mer skremt enn at det kan bli aktuelt å gi seg i kast med nye slike utfordringer. Men hun er usikker på om det frister med flere starter i den monotone Jokkmokk-naturen. Det vil uansett ta noen uker og måneder før hodet og kroppen er klar for å gå så til de grader ned i kjelleren som hun gjorde i langløpsdebuten. Johanne har bevist overfor seg selv at det meste er mulig dersom pågangsmotet og viljestyrken er stor nok.