Orthodontic Postgraduate Education: A Global Perspective

Redaktørene er professorer og ledere for spesialistprogrammene i kjeveortopedi ved henholdsvis Universitetet i Zurich og Aristoteles Universitetet i Thessaloniki. Boken gir en oversikt over spesialistutdanningen i kjeveortopedi i et globalt perspektiv og beskriver struktur og funksjon ved kjeveortopediske spesialistprogram i Europa, Nord Amerika, Asia, Midtøsten og Stillehavslandene.

Den er godt egnet for odontologiske fakulteter, forskere, politikere og organisasjoner som søker kunnskap om moderne kjeveortopedisk utdanning, og inneholder verdifull informasjon for tannleger som vurderer å søke et spesialistutdanningsprogram.

Boken er inndelt i 20 kapitler med en gruppe forfattere (33) av ledende internasjonale kjeveortopeder og har logisk oppbygging av relevante tema over 218 sider. Kapitlene er relativt lettleste med oversiktlige tabeller som viser retningslinjer for programmenes lengde, teoretisk innhold i utdanningen, klinisk aktivitet, og forskning. Kapitlene tar systematisk for seg historiske aspekter fra tannlegeutdanningens begynnelse til kjeveortopedi ble undervist som eget fag for over 150 år siden, og til utvikling av moderne spesialistutdanningsprogram. De seks første kapitlene beskriver utviklingen i USA og Europa, der spesialiteten har vært anerkjent i over 60 år. Her omtales årsaken til initiering av Erasmus-programmet i 1989 som ble opprettet for å sikre kvaliteten på spesialister over hele Europa. Med etablering av nettverket av Erasmus-baserte programmer (NEBEOP) i 2008 startet arbeidet med å akkreditere læresteder som gir avansert kjeveortopedisk spesialistutdanning.

Videre i kapitlene sju til 12 beskrives dagens spesialistprogram i Canada, Latin-Amerika, Øst og Sørøst Asia med spesiell fokus på Kina, Stillehavslandene, Midtøsten og Afrika og de Indiske subkontinent. Denne delen av boken er noe tunglest, en får ikke med seg alle detaljer ved første gjennomlesing.

De resterende kapitlene omtaler den viktige opplæringsrollen de kjeveortopediske styrene har hatt rundt om i verden, og de internasjonale retningslinjene for Erasmus-prosjektet og Verdensforbundet for kjeveortopedi (WFO). Videre diskuteres ny teknologis rolle i spesialistutdanning, som avanserte e-læring og digitale verktøy. Behovet for kontinuerlig faglig utvikling, betydningen av forskningserfaring som del av spesialistutdanningen, betydningen av vitenskapelige tidsskrifter og utviklingen av vurderingskriterier og metoder for å møte fremtidens utfordringer drøftes også. Alle kapitlene er godt understøttet av vitenskapelig dokumentasjon.

Boken kan anbefales som oppslagsverk. Det er en grundig og oppdatert kilde for alle som søker kunnskap om politikk og trender i moderne kjeveortopedisk spesialistutdanning.