I all verden

Internasjonalt samarbeid har ligget i mitt interessefelt, og nær hjertet mitt, siden studietiden. Hovedfag og feltarbeid i det sørlige Afrika førte til jobb i Utenriksdepartementet, og oppgaver knyttet til evalueringsoppdrag av norsk og internasjonal bistand. FN-systemets organer og deres virksomhet hadde vi stadig under lupen.

World Dental Federation (FDI) er tannlegenes FN. Det store flertallet av verdens nasjonale tannlegeorganisasjoner er med i dette fellesskapet, som har som mål å være odontologiens gjeldende, profesjonelle og uavhengige stemme i hele verden, og som videre har som mål å fremme optimal oral og generell helse for alle folk. Videre vil FDI fremme interessene til medlemsorganisasjonene, og deres medlemmer igjen. Og de vil utvikle og fremme tannlegekunsten samt vitenskapen og praksisen innen odontologi. Det er store ord, og noe å ha som rettesnor.

Kan verden bringes noe sted på en hensiktsmessig måte når så mange ulike land med vidt forskjellig utgangspunkt skal enes om veien videre? Svaret er ja, slik jeg ser det. Ikke rungende. Men likevel: Fremfor at alle skal holde på med sitt, hver for seg, og aldri møtes og snakke sammen, er det bedre at vi treffes og gjør vårt beste for å bli enige om noe. Det er viktig at vi forteller hverandre hvordan det står til hjemme hos oss, og at vi blir enige om noe som har med en felles retning å gjøre.

Det står veldig ulikt til, her og der. De fleste land i verden har store problemer, og mer enn sitt fulle hyre med å prøve å få bukt med noe som vi i Norge nesten ikke ser andre steder enn hos noen få, som tilhører marginale grupper i befolkningen. Jeg snakker om karies.

Eksemplene som viser at de fleste land i FDI-fellesskapet befinner seg langt fra den norske odontologiske virkeligheten er mange. Og vi i Norge deler vår virkelighet med en god del andre, som ligner på oss. Vi er, som på så mange områder, i øvre sjikt - når det gjelder å ha alt på stell. Den andre ytterligheten har nesten ingenting under kontroll. 100 tannleger i en befolkning på over 20 millioner er ikke uvanlig, og sier sitt om situasjonen. Og så er det mange land som befinner seg et eller annet sted mellom ytterlighetene. Vi finner alle avskygninger og varianter.

Og mange lands tannlegeforeninger med deres delegater finner veien til de årlige FDI-konferansene, som blant annet er stedet der verdens tannhelseparlament samles, for å diskutere politikk og bli enige om retning i ulike spørsmål. Nå sist i Poznan, i september.

Norge stiller med to delegater i parlamentet. Det høres ikke mye ut. En av disse har imidlertid mer innflytelse enn de fleste andre i FDI. Harry Sam Selikowitz er leder i vitenskapskomiteen i FDI, og han har lang erfaring med internasjonalt arbeid. NTFs andre delegat er foreningens generalsekretær Morten Harry Rolstad. Han har også etter hvert lang erfaring fra FDI-arbeidet. Norges delegater gjør et grundig forarbeid, tar ofte ordet i debatten og gjør sine synspunkter godt synlige.

Tidendes medarbeider, Kristin Aksnes, har dekket FDI-kongresser for Tidendes lesere i mange år. Les hennes reportasje fra årets verdenskongress i Poznan i denne utgaven av Tidende.

Tidende har også fulgt med på NTFs arbeid med å arbeide frem et høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementets forslag om blant annet og hovedsakelig flytting av tannhelsetjenesten til kommunene.

Jeg håper Tidendes lesere får utbytte av alt dette, ved siden av fagstoffet, som alltid står i høysetet.