2017 - et skjebneår for norsk odontologi?

Godt nytt år!

2017 er uten tvil et viktig år for norsk odontologi. Regjeringen skal legge frem en omfattende lovproposisjon som Stortinget skal behandle. Som en integrert del av proposisjonen vil det endelige forslaget om flytting av den offentlige tannhelsetjenesten, og lovendringene i forbindelse med dette, legges frem. Det blir spennende lesing for alle som er opptatt av den norske tannhelsen. I tiden fram mot dette gjenstår det mye påvirkningsarbeid opp mot de ulike politiske partiene.

Men det er også andre prosjekter på gang som vil kunne få store konsekvenser for tannhelsetjenesten slik vi kjenner den. Kunnskapssenteret arbeider med en rapport om kjeveortopedisk behandling. Helsedirektoratet arbeider med flere prosjekter, deriblant om sosial ulikhet i tannhelse og retningslinjer for behandling av barn og unge. Det ventes en rapport som skal evaluere sykehusodontologiprosjektet, og det er bebudet et arbeid hvor man skal se på nåværende gruppe C for å sikre at de med størst behov for et offentlig finansiert tannhelsetilbud, er de som faktisk får det. Dette er alle viktig prosjekter som vil sette sitt preg på fremtidens tannhelsetilbud. Det er viktig at tannhelsetjenesten evner å endre seg i takt med samfunnet for øvrig. Prioriteringsdebatten som nå går i helsevesenet, understreker hvor viktig det er med riktig prioritering av samfunnets midler. Her må også tannhelsetjenesten være en del av diskusjonen.

Et annet viktig arbeid omhandler spesialistutdanning av tannleger. Siden det ble bestemt at det skulle opprettes regionale odontologiske kompetansesentre (ROK) i alle regioner, har det vært et mål for myndighetene å få til en integrert samarbeidsmodell for spesialistutdanning mellom universitetene og ROKene. Helsedirektoratet fikk i 2015 følgende utredningsoppdrag: «Etablering av spesialistutdanning som en integrert samarbeidsmodell». Dette oppdraget er delt i to trinn. Første del skulle beskrive dagens organisering og gjennomføring av de syv spesialistutdanningene. Dette er presentert i rapporten «Organisering og gjennomføring av spesialistutdanning for tannleger - høst 2015» fra Helsedirektoratet i 2016. I trinn to skal det fremmes forslag til en eller flere modeller for integrert samarbeid, inkludert forutsetninger og konsekvenser. Dette arbeidet er ikke påbegynt.

Det pågår også et arbeid for utprøving av en eventuell ny spesialitet i «klinisk odontologi» hvor det hittil har vært to kull i Tromsø. Helsedirektoratet ønsker at utdanningen fortsatt skal evalueres, og et nytt kull blir tatt opp høsten 2017. En arbeidsgruppe har justert innholdet i studieplanen. En annen gruppe skal kartlegge behovet for denne påtenkte spesialiteten. Gjennom dette arbeidet skal man forsøke å finne en egnet metode for kartlegging av nasjonalt behov for en odontologisk spesialitet, som også er tenkt brukt for å kartlegge behovet for de øvrige odontologiske spesialitetene.

Endringene vi ser i befolkningens tannhelsetilstand samt endringer i arbeidsmarkedet, vil påvirke behovet for spesialistkompetanse i fremtiden. NTF har derfor lenge etterspurt et arbeid som vil gjøre det mulig å vurdere det fremtidige behovet, slik at utdanningskapasiteten bestemmes av samfunnets behov og ikke av andre parametere. Representanter for NTF deltar på ulike nivå, og vi ser frem til å bidra i dette arbeidet.

Vi har allerede syv etablerte spesialiteter i dag. Disse spesialistene representerer dybdeekspertise på sine felt. Allmenntannlegene representerer på sin side breddekompetansen. De er ryggraden i norsk odontologi. Det er viktig med god grunnutdanning samt gode etterutdanningsmuligheter, slik at allmennpraktikeren er i stand til å utføre størstedelen av den kliniske behandlingen pasientene har behov for. Skal befolkningen få et tilstrekkelig tannhelsetilbud vil dette være en forutsetning, også i fremtiden.

Skal antallet spesialiteter utvides, må dette etter NTFs oppfatning begrunnes i et klart definert behov i samfunnet. NTF er dessuten av den oppfatning at det er universitetene som må ha det overordnede ansvaret for spesialistutdanningen. Det er svært viktig for grunnutdanningen at også spesialistutdanningen foregår på universitetene. Når man nå ser på ulike modeller for spesialistutdanningen, så må dette være en forutsetning.

I tillegg blir det viktig at det videre arbeidet inkluderer utredning av finansieringsmodeller for spesialistutdanningen. Det må etableres gode ordninger for finansiering av alle spesialistutdanningene - ikke bare enkelte utvalgte, slik tilfellet er i dag. Her har NTF en klar målsetting.

Det skjer altså svært mye innenfor vårt fagområde for tiden, og NTF bidrar i en rekke viktige fora. Målet er at den faglige kompetansen som våre medlemmer representerer, skal være synlig til stede, og at tannlegenes stemme skal bli hørt. Dere kommer garantert til å få høre mer om alt dette utover i året.