En fordel for privat sektor?
I Tidendes augustnummer er NTFs president indignert over at hovedstyret har fått kritikk for å bruke for mye krefter på offentlig sektor for å hindre at DOT ble overført til kommunene. «Det er derfor viktig å understreke at det arbeidet som er nedlagt, har vært svært viktig for alle medlemmer ? også de i privat sektor», skriver presidenten. Dette synes så opplagt for henne at hun ikke finner det nødvendig å forklare. Det var kanskje riktig av NTF å bruke store ressurser på at fylkene fikk beholde DOT, men for meg som privat spesialist er ikke fordelene for privat sektor like opplagte som for presidenten.
Det er derimot ikke vanskelig å finne argumenter for at fortsatt fylkeskommunal DOT kan medføre problemer for privat sektor. Vi kjeveortopeder har i årtier levd med at krefter innen Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (HDir) og DOT, og de siste årene de regionale kompetansesentrene (ROKene), har ønsket å overta ansvaret for kjeveortopedien og overføre trygdemidlene til DOT og ROKene. Det ville utradere privat kjeveortopedi. Det finnes også i de samme kretser et ønske om at offentlig sektor skal overta mer av ansvaret for alle spesialiteter, både utdanning og klinikk. Overføring av trygdemidler til ROKene har som kjent foregått i noen år allerede med blant annet denne begrunnelsen.
Grenseflaten mellom spesialist og allmenntannlege er ikke gitt for all framtid, og hvis trygdepengene for spesialistbehandling først overføres, og arbeidsoperasjonene seinere tillates utført også av allmenntannlege, for eksempel etter en lignende modell som for implantatprotetikk, er det neppe enkelt å få pengene tilbakeført til trygdebudsjettet. Da vil det få følger for alle i privat sektor.
Jeg går ut fra at dette er en utvikling NTF ikke ønsker og vil motarbeide, og at foreningen vil bruke de nødvendige ressurser for å sikre framtida til sine private medlemmer, spesialister og allmennpraktikere, slik de nå har hjulpet sine medlemmer i DOT med å stoppe overføring til kommunene.
Det synes ikke urimelig å anta at en overføring av spesialistansvaret og trygdemidlene er enklere å få gjennom dersom ROKene kan samarbeide med 20 sterke fylkestannleger som deler deres ønsker, enn hvis de hadde måttet forholde seg til noen hundre kommunale helseadministrasjoner som steller med mye annet enn tannleger. Det hadde derfor vært fint hvis presidenten kunne fortelle oss hvorfor et fylkeskommunalt DOT er en så opplagt fordel for privat sektor, inkludert spesialistene, at det ikke trenger å begrunnes.
Når hun skriver at kritikken hovedstyret har følt på «faller på sin egen urimelighet», sniker det seg dessverre inn en mistanke om at dette er en formulering som lett kan brukes når argumentene ikke akkurat står i kø, eller er lite gjennomarbeidet. Noen ord fra presidenten vil forhåpentligvis kunne fjerne denne mistanken.
Kjeveortoped