Ikke nok å redusere

Resistens kan bli hos bakterier selv om de ikke utsettes for antibiotika, og resistensen blir flyttet mellom bakterier, selv om de ikke trenger resistensen der og da, skriver forskning.no.

Den tradisjonelle metoden i kampen mot antibiotikaresistens er å redusere bruken av antibiotika.

- Ideen er at bakterier som allerede er resistente vil dø ut når de ikke blir utsatt for antibiotika, sier Gunnar Skov Simonsen, forsker og leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM).

Når bakterier bærer på resistensgener, følger det med noen ulemper for bakterien i tillegg.

- Det handler om at de resistente bakteriene vokser litt saktere enn andre, og konkurransen mellom bakteriene er så stor, at det er en ulempe hvis bakterien ikke vokser optimalt.

Når bakteriene blir utsatt for mindre antibiotika, vil ikke resistensen lenger være en fordel, og de resistente bakteriene vil dø ut.

- Men det fungerer ikke på denne måten, sier Simonsen.

- Resistensen går ned når vi slutter å bruke antibiotika, men den forsvinner ikke.

En av mekanismene som gjør dette mulig er beskrevet i en ny studie i Nature Communications.

Denne studien viser at resistensen kan bli værende i en gruppe med antibiotikaresistente E.coli-bakterier, selv om den ikke blir utsatt for antibiotika.

Bakterier har flere måter å utveksle gener på. Gener kan bli ført videre gjennom generasjoner, som for eksempel at bakterier som er resistente overlever, og produserer nye generasjoner med resistente bakterier.

Men bakterier kan også dele gener gjennom konjugasjon. Det går ut på at bakteriene kan koble seg sammen og dele gener med andre bakterier.

Dette betyr at bakteriene kan overføre forskjellige egenskaper mellom hverandre. Resistens kan overføres ved hjelp av konjugasjon, men det har vært usikkert hvor fort dette skjer.

- Det blir litt som om bakteriene klarer å beholde våpenet i populasjonen til neste gang den trengs.

Den nye studien viser at resistens blir spredt mellom E.coli-bakterier så effektivt at det overlever i gruppa, selv om de ikke blir utsatt for antibiotika.

Forskerne mener dermed at det kanskje ikke holder å redusere antibiotika-bruken, men at du i tillegg må bruke medisiner som hindrer gener i å spre seg mellom bakterier.

- Kanskje vi må blande oss borti bakterienes evner til å holde på egenskaper, men bakteriene vil nok finne en måte å tilpasse seg til dette på igjen senere, sier Gunnar Skov Simonsen.

Kilde: Lopatkin mfl: Persistence and reversal of plasmid-mediated antibiotic resistance. Nature communications, november 2017. DOI: 10.1038/s41467 - 017 - 01532 - 1.