Mindre farlig enn antatt

Snus gir ingen økt dødelighet, ifølge en studie publisert i den vitenskapelige journalen Lancet. - Nå må kommunikasjonen om risiko bli ærligere fra helsemyndighetene, sier forskningsleder Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Det internasjonale forskningssamarbeidet Global Burden of Disease har for første gang beregnet antall dødsfall som kan knyttes til bruk av snus.

Beregnet dødelighet av snus er null, konkluderer studien.

Forskerne har ikke klart å påvise at bruk av snus fører til økt risiko for noen av de sykdommene som inngår i deres beregningsgrunnlag.

De skriver at de ikke fant tilstrekkelig bevis for at relativ risiko ved bruk av snus var høyere enn ved ikke å bruke det, uansett helsevirkning.

Derimot finner de økt risiko for to typer kreft av skråtobakk med høyt giftinnhold.

Denne typen skråtobakk, som brukes i India, Pakistan og Nord-Afrika, gir økt risiko for kreft i leppe, munnhule og spiserør. Tobakken har et langt høyere innhold av kreftfremkallende nitrosaminer enn snus, og tar 48 000 menneskeliv årlig.

Passiv røyking forårsaket 883 000 dødsfall i 2016, går det videre frem.

Og hele 6,3 millioner mennesker døde som følge av røyking. Artikkelen har også beregnet sykdomsbyrden ved annen risikoatferd, som bruk av alkohol og narkotika samt fysisk inaktivitet, feilernæring og overvekt.

Forskerne finner altså ikke at snus øker risikoen for bukspyttkjertelkreft, noe en svensk studie også konkluderte med tidligere i år.

Riktignok gir nikotin en forbigående blodtrykksøkning.

- Men nikotin er veldig lite farlig for friske mennesker, fordi virkningen er forbigående, sier Lund.

For enkelte kan det imidlertid være fare forbudet med bruk av snus:

- Gravide bør unngå enhver form for tobakk, sier Lund, og:

- Hjertepasienter som allerede er sårbare for blodtrykksøkning, bør også unngå snus, understreker han.

Nylig vant staten ved Helsedepartementet en rettssak mot snusgiganten Swedish Match i Oslo tingrett. Dermed blir alle snusbokser snart gusjebrune. Hensikten er å redusere andelen unge som begynner med tobakk, ved å gjøre det mindre attraktivt å begynne å snuse.

I dommen går det frem at retten allerede var av den oppfatning at Folkehelseinstituttets rapport om snus fra 2014, gir et ufullstendig og noe skjevt bilde av forskningen på området. I dommen heter det:

«Tar man utgangspunkt i den forskningen som foreligger knyttet til skandinavisk eller svensk snus, er det etter rettens syn mye som taler for at Folkehelseinstituttets rapport og oppsummeringen av konklusjonene i denne, slik disse er gjengitt i proposisjonen, gir et ufullstendig eller noe skjevt bilde av den foreliggende forskningen på området.»

«Retten viser i denne forbindelse til at majoriteten av de studiene som er gjennomført knyttet til risiko for kreft som følge av snusbruk, viser at det ikke foreligger noen økt risiko for kreft knyttet til bruk av skandinavisk snus. Basert på bevisførselen i denne saken er det rettens syn at den foreliggende forskningen ikke gir grunnlag for en konklusjon om at det foreligger en sikker sammenheng mellom bruk av skandinavisk snus og enkelte krefttyper, men at bildet er mer sammensatt».