Vellykket satsing
I fjor høst satte to odontologistudenter ved Universitetet i Oslo masterstudiene sine på pause, for et år dedikert til forskning. Etter et svært vellykket startår, ønsker Det odontologiske fakultet å videreføre ordningen med en egen forskerlinje for sine studenter.
Inger Thea Myklebust Ernø og og Mohammed Bayar Korkosh (i speilbildet) er en av de to aller første forskerlinjestudentene ved Det odontologiske fakultet. - Det er mye repetisjon i laben, og man må være litt tålmodig. Men det gjør det også spennende, sier Ernø. Foto: Per Gran, Det odontologiske fakultet, UiO.
- Hovedtanken med forskerlinja er at den skal bidra til å stimulere forskningsinteressen hos studentene. Så langt er vi veldig fornøyde med hvordan ordningen har fungert, forteller Det odontologiske fakultet (OD) sin nye prodekan for forskning, professor Linda Hildegard Bergersen.
- Det er mange av studentene våre som er interessert i forskning, eller blir det i løpet av studiene. Men skrittet derfra til både å søke seg til, og komme inn på en doktorgradsutdanning, er langt. Denne linja er ment å skulle forberede studentene til et doktorgradsløp, noe vi til nå oppsummerer at den også langt på vei gjør.
Gunstig for doktorgrad
ODs opplegg er etter mal fra, og gjennomføres i samarbeid med Det medisinske fakultet. Ordningen innebærer at studentene tar et opphold etter de prekliniske semestrene (til og med fjerde semester) ved odontologiutdanningen. Når de skulle ha begynt på femte semester, tas de i stedet ut av ordinær undervisning og blir integrert i en av ODs forskergrupper i ett studieår. Der bidrar de til eksperimenter og datainnsamling i et pågående forskningsprosjekt.
Etter forskningsåret går studentene tilbake igjen til kliniske studier i femte semester, og fortsetter parallelt å være engasjert i forskningen på deltid de siste tre årene av masterprogrammet.
- Det er en kjempegod ordning, for god til ikke å benytte seg av, mener Inger Thea Myklebust Ernø og Mohammed Bayar Korkosh, ODs to forskerlinjestudenter. De som går forskerlinja ved OD er også garantert plass på ph.d-utdanningen.
- I løpet av dette forskningsåret kan vi gjøre oss ferdige med de kursene som er påkrevd for doktorgradsløpet. Så det er jo en stor fordel når vi er ferdige med master noen år fram i tid, og begynner på doktorgraden: Da kan vi bruke all tida vår på å gjøre vårt eget forskningsprosjekt bra, forteller Inger Thea. Å få publisert en vitenskapelig artikkel er et av målene til studentene ved forskerlinja.
Bergersen tror forskerlinja nå har kommet for å bli:
- Selv om studentene våre kun er halvveis gjennom den første fasen av denne nye ordningen, ser vi allerede nå at det er et tiltak vi skal videreføre, og aller helst også utvide etter hvert, sier Bergersen. På lengre sikt håper hun at linja skal hjelpe fakultetet i å rekruttere flere gode forskere fra egne rekker.
Aktualiseres med livsvitenskap
Inger Thea og Mohammed jobber på et tverrfaglig forskningsprosjekt som ser på behandling av blindhet ved bruk av munnslimhinneceller.
- Da vi var på forskerlinjekonferansen Frampeik i Bergen i fjor, fikk vi høre om prosjektene til andre forskerlinjestudenter. Selv om det var veldig mye annet bra, så sitter jeg bare igjen med følelsen av at vi er superheldige som får være med på akkurat dette, forteller Mohammed.
Hans og Inger Theas forskerhverdag består som regel av møysommelig lab-arbeid, der de mottar biopsier fra munnslimhinner som blir tatt i forbindelse med fjerning av visdomstenner ved en tannklinikk, og klargjør cellene for videre eksperimenter. Hvert lille eksperiment og analyse bidrar samlet til den overordnede oppgaven; som handler om å finne den beste måten å lagre og transportere cellene på, slik at behandlingen når ut til de pasientene som trenger den.
- Jeg synes særlig det tverrfaglige aspektet er så spennende; hvordan odontologer kan bidra i behandling av øyesykdom! Det var da jeg fikk muligheten til å søke meg til akkurat dette prosjektet at jeg bestemte meg for å søke på forskerlinja, forteller Inger Thea entusiastisk.
Forskningsdekan Bergersen mener forskningsprosjektets tverrfaglige karakter er med på å kunne gi studentene en ytterligere strategisk fordel, med hensyn til eventuell videre forskerkarriere:
- Prosjektet Inger Thea og Mohammed deltar på er et ypperlig eksempel på forskning fra fakultetet som vil kunne sortere under livsvitenskap. Gitt den enorme satsingen på livsvitenskap som pågår ved Universitetet i Oslo nå, har det nok vært et klokt valg hvis de ønsker å fortsette med forskning.
Forskningsdekan Linda Hildegard Bergersen. Foto: Per Gran.
Mye og variert lærdom
Cirka halvveis inn i sitt pauseår for å drive med forskning, er programmets to pionerer allerede svært begeistret over forskerlinja:
- Jeg føler meg så heldig som har fått sjansen til dette, det kunne ikke ha passet meg bedre, forteller Inger Thea. Hennes medforskerstudent er minst like fornøyd:
- Dette er utrolig spennende. Og det er også utfordrende; jeg har lært mer om meg selv ved å gå denne linja, sier Mohammed.
Forskningsdekanen er glad for at oppstarten av denne linja har gått så greit.
- Forskerlinja har vist seg å bidra positivt på flere måter: Det at studentene får gå inn i en forskergruppe og blir en integrert del av den, gir både den beste opplæringen i relevante forskningsmetoder, men stimulerer også interessen for fagfeltet, mener hun.
- I tillegg understøtter den ODs mer grunnleggende prinsipp om forskningsnær utdanning. Og tilbakemeldingene fra forskergruppa er at de er minst like fornøyde med forskerlinjestudentenes innsats, som studentene er med opplegget, så her er det mye vi kan høste gode resultater fra.
Utlysning til forskerlinja for 2017 - 2018 legges snart ut på fakultetets hjemmesider. Det skal lyses ut to plasser, med søknadsfrist 15. april.