Helfo har som målsetting at det skal utbetales riktig stønad for tannbehandling.

Helfo har registrert at tannleger vurderer stønadsrett for kroneterapi forskjellig. I forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom («Det gule heftet») finnes regelverket som gjelder for kroneterapi. Du som tannlege bør gjøre deg kjent med dette.

Takst 304 - kroneterapi

Denne taksten står for 11 prosent av utbetalingene på tannområdet. Det er langt fra alle tannlegene som krever denne taksten - og noen tannleger krever taksten ofte.

Helfo har fått tilbakemeldinger om at mange tannleger er usikre og synes det er komplisert å vurdere om pasientene deres har krav på stønad. Det medfører at noen tannleger unnlater å informere pasientene om at de kan ha rettigheter til dekning. Disse tannlegenes manglende kunnskap om hvordan regelverket er på dette området, kan medføre at pasientene ikke får stønad de har krav på. Mange pasienter er dermed uvitende om at de betaler mer for tannbehandling enn de behøver.

Du må vurdere konserverende behandling før du velger kroneterapi

Konserverende og vevsbesparende behandlingsformer er utgangspunktet for dekning etter folketrygdloven. Under tilstand «10 Hyposalivasjon» og «14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg» ble det 1. januar 2017 lagt til en presisering om at du må journalføre begrunnelse for valg av kroneterapi. Som tidligere gjelder dette også for tilstand «9 Attrisjon/erosjon».

Helfo har laget en kort veileder for de vurderingene du som tannlege må gjøre og dokumentere, før du kan kreve takst 304 for behandling av pasienten etter punkt 9, 10 eller 14.

Du må vurdere konserverende behandling før du velger kroneterapi og du må dokumentere dine vurderinger i pasientjournalen. Journalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonelloven med tilhørende forskrifter. I mange tilfeller er det nødvendig å supplere pasientjournalen med annen relevant dokumentasjon, som for eksempel røntgenbilder og foto.

Har pasienten din krav på refusjon?

Pasientene skal i utgangspunktet betale for all tannbehandling selv. Noen medisinske og/eller odontologiske tilstander gir likevel rett til hel eller delvis dekning fra folketrygden. Disse 15 tilstandene er listet opp i rundskrivet til folketrygdloven § 5 - 6.

Det er den enkelte tannlege som er ansvarlig for å vurdere hvorvidt et medlem har krav på stønad i medhold av folketrygdloven § 5 - 6. Det vil si at det er den enkelte tannleges oppgave å avklare om pasienten har medlemskap i folketrygden, eller om pasienten har rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten eller etter annen lovgivning.

Vurdere og dokumentere

Kontrollsaker viser at det er spesielt vanskelig for mange tannleger å vurdere om de skal velge konserverende behandling eller kroneterapi når det gjelder tilstand/tilfelle i punkt 9, 10 og 14.

Tannlegene skal alltid vurdere om behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling. I de tilfeller der behovet for tannbehandling kan utføres med ukomplisert behandling, skal denne behandlingsformen benyttes fremfor dyrere og mer kompliserte behandlingsformer. Det vil si at folketrygden yter stønad til de behandlingsformene som er mest vevsbesparende i de tilfellene der dette er forsvarlig.

Er det indikasjon for kroneterapi?

Når tannlegen har besluttet at det er medisinsk nødvendig med kroneterapi, er det viktig at vurderingene dokumenteres.

Relevant informasjon for deg som tannlege finner du på helfo.no og ved å melde deg på vårt nyhetsbrev

Helfo

Relevante artikler:

1 Helfos etterlevelsesarbeid: Ser på tilstand 8 og takst 304. Nor Tannlegeforen Tid 2017; 117: 75-6

2 Sjutrinnsmodell for rett ytelse. Nor Tannlegeforen Tid 2016; 116: 374