«Gråt vårt elskede land»

Etiopia ligger i Øst-Afrika, på Afrikas horn. Etter at Eritrea ble selvstendig, har ikke Etiopia lenger noen kystlinje. Men - naturen, historien og kulturmangfoldet gjør likevel landet til en perle.

Flere gamle kulturminner fra tidligere høykulturer gjenspeiles i de til sammen ni verdensarvområder - mest kjent er klippekirkene i Lalibela. En tur med båt fra Tanasjøen nedover Nilens begynnelse - med flodhester gispende i sivet - er en uforglemmelig opplevelse. Den over tre millioner gamle fossilen Lucy, som regnes for å være det eldste, kjente eksemplaret av menneskeslekten, kan beskues på museet. Sammen med Haile Selassies grav utgjør disse hovedattraksjonene i hovedstaden Addis Abeba.

Internasjonale og norske misjons- og bistandsorganisasjoner har arbeidet i Etiopia i en årrekke. Men, Etiopia skårer fortsatt svært dårlig på de fleste levekårsindekser. I følge FN er 41 prosent av befolkningen underernærte, 39 prosent lever i ekstrem fattigdom og 57 prosent av befolkningen regnes å være analfabeter. Gjennomsnittsalder for inngåelse av giftermål er 16,5 år for kvinner - noe som gjør kvinnene til ofre og tapere. Tørkekatastrofer oppstår nokså regelmessig med påfølgende humanitære katastrofer. Landet hadde 16 millioner innbyggere i 1950, dette steg til 40 millioner på midten av 1980-årene. I dag har Etiopia cirka 100 millioner innbyggere og opplever igjen alvorlig matmangel. Beregninger viser at Etiopia vil ha 190 millioner innbyggere i 2050. Det sies at Etiopia er på vei mot demokrati, men det nåværende regimet har blitt beskyldt for omfattende brudd på menneskerettighetene.

Universitetet i Bergen har hatt prosjekter i Etiopia i nærmere 50 år. Det beror kanskje på tilfeldigheter - men er nok først og fremst en kombinasjon av faglige interesser, personlige relasjoner, entusiasme og en god porsjon optimisme fra ildsjeler (1). Et stort og omfattende leppe-kjeve-ganespalte-prosjekt er blitt behørig omtalt ved flere anledninger (2). I regi av UiB har man utdannet personer med kompetanse innen plastisk kirurgi, kjeveortopedi og logopedi og fått på plass et tverrfaglig kompetansesenter for behandling av disse pasientene.

Dental fluorose er et problem i deler av Etiopia. Enkelte steder i Rift Valley er fluorinnholdet i drikkevannet så høyt, at man ikke bare får flekker på tennene, men også knokkelforandringer på grunn av økt kalktetthet. Forskere fra Bergen har i flere år kartlagt forekomsten av fluor i drikkevannet og foreslått egnete tiltak (3,4).

I 2005, etter initiativ fra Rolv Tindlund, begynte ideen om å stable på beina den første tannlegehøyskolen i Etiopia. En utrettelig innsats fra Tindlunds side har resultert i at det er sendt mangfoldige containere fullastet med godt brukbart tannlegeutstyr fra Universitetet i Bergen til Etiopia. Likevel, det skulle gå noen år før School of Dentistry, Addis Ababa University offisielt ble åpnet - dette skjedde først i februar 2017. Representanter fra Universitetet i Bergen og Den norske ambassaden var stolt til stede.

Tannlegeutdanningen i Addis Ababa har støtt på mange problem og ingen kan hevde at den holder europeisk standard når det gjelder for eksempel røntgenapparatur, steriliseringsrutiner, ferdighetssenter etc. Utstyr fra Bergen ligger ennå innpakket i plast da man ikke helt forstår hvordan utstyret skal monteres, benyttes og ikke minst vedlikeholdes. Penger er et problem. Skolen opplever en kronisk og smertefull mangel på helt elementære, dentale materialer - i så stor grad at det styrer behandlingsvalget (- ekstraksjon fremfor restaurasjon).

Studentprosjektene

I løpet av den uken besøket varte, deltok de norske studentene på seminarer, forelesninger og i klinikken på lik linje med de øvrige studentene. Lunsjen ble inntatt i skolens kantine - utomhus. I tillegg fremførte de en forelesning om hvordan det er å være tannlegestudent i Norge. Stor stas da de i samme forelesning delte ut melkesjokolader fra Norge formet som små hjerter.

De tre studentene hadde alle forberedt sine prosjekt hjemme før de tok av sted til Afrika sammen med sine veiledere.

Marie Yndestad: Hun gjennomfører en komparativ undersøkelse med studenter fra Addis Ababa University og Universitetet i Bergen. Målet er å studere hvordan informasjon tolkes og har innvirkning på klinisk beslutninger i ulike kulturelle kontekster. Som modell brukes røntgenbilder som viser forskjellige alvorlighetsgrader av rotresorpsjon. Studenter i Addis og Bergen får samme forelesninger i forkant av studien.

Randi Songnnæs Aamot: Ved tidligere besøk var det avdekket rutiner for det vi følte var uansvarlig bruk av antibiotika. Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden. Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av resistente bakterier. Får en pasient en infeksjon med en resistent bakterie, vil det vanskeliggjøre infeksjonsbehandlingen og i verste fall kunne ha et dødelig utfall. Prosjektet går ut på å undersøke retningslinjer, holdninger og prosedyrer for profylaktisk bruk av antibiotika i tannlegepraksis i Etiopia. Det var fremstilt spørreskjema til sisteårsstudenter samt intervjuskjema til tannleger i privat praksis. Samme undersøkelse er gjort i Norden og resultatene av undersøkelsen vil bli kanalisert tilbake til Etiopia.

Christine Winther: Prosjektet handler om valg av behandling for gitte kasus. Et spørreskjema med anamnese og kliniske bilder ble forelagt siste års studenter. Samme studie er tidligere utført i Norge og man ønsker å undersøke om beslutningene samsvarer i de to landene. Trolig vil man se en høyere forekomst av foreslåtte ekstraksjoner, da dette fortsatt er en mye vanligere behandlingsform for delvis destruerte tenner enn i Norge.

Konklusjon

Vi har i ettertid sett at det er knyttet bånd mellom studentene i de to landene. Det pågår en faglig og sosial kommunikasjon via internett og det arbeides med å skaffe midler for at studenter fra Etiopia kan få besøke vårt land. Å skrive sin masteroppgave basert på kortere besøk i fremmede land, har tidligere ikke vært vanlig. Vi mener at denne type interkulturell og internasjonal samhandling vil kunne bidra til perspektiv, forståelse og forbedring i begge leire.