Trenger ny antibiotika

Økende resistens gjør at stadig mer antibiotika ikke virker. Men legemiddelindustrien vil ikke forske frem nye former for antibiotika, fordi de ikke tjener nok på det, skriver forskning.no etter en debatt under Arendalsuka i august.

- Vi må lage en ny finansieringsmodell, mener politikerne.

Hvordan kan vi unngå at antibiotikaresistens blir vår tids største medisinske katastrofe? Dette var tema for debatten der forskere, politikere, legemiddelbransjen og Kreftforeningen deltok.

Bruken av antibiotika som ikke er nødvendig, må ned. Det var alle skjønt enige om. Og alle kan bidra.

Forebygging av infeksjoner ved god hygiene og bruk av vaksiner, er slik sett viktig, sa Karianne Johansen fra Folkehelseinstituttet.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) er selv lege, og pekte på at urinveislidelser er en typisk infeksjon der antibiotika ofte brukes uten grunn.

- Jeg er sikker på at om 30 år vil vi mene at dagens venteværelser hos legen var helt håpløse. Det er jo helt ko-ko at syke personer sitter sammen og hoster og nyser og sprer smitte til hverandre, sa Bengt Mattson fra den svenske legemiddelindustriforeningen og ristet oppgitt på hodet. Mer kan også gjøres på sykehus for å hindre smitte mellom pasienter, påpekte han.

Mange av de resistente bakteriene drar vi med oss fra utlandet, enten fra feriereiser eller når vi blir behandlet på sykehus i utlandet. Flere pekte på det uheldige ved at mange land selger antibiotika over disk uten krav til resept, dette er mulig blant annet i USA og Spania.

- Bent Høie har kalt denne trusselen helsevesenets klimakrise, og jeg synes regjeringen er altfor defensiv med forebyggende tiltak, sa Kjersti Toppe, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Senterpartiet.

Senterpartiet mener at staten ikke bør betale for pasientoperasjoner i utlandet, for å unngå at de tar med seg resistente bakterier hjem, uten å få gjennomslag.

Resistens skyldes ikke bare overbruk i helsevesenet, det er også et problem med bruk av antibiotika i landbruket og ved at legemiddelindustrien i land som India, slipper ut avfall fra produksjonen i miljøet.

- Landbruket bør lære av oppdrettsindustrien. Siden de begynte å vaksinere laksen for 20 år siden, har antibiotikabruken i lakseindustrien gått ned med 99 prosent, sa Sissel Lønning Andresen, daglig leder i Pfizer.

- Å forske frem nye virkestoffer er svært kunnskapskrevende og veldig dyrt. Utvikling er i hovedsak overlatt til privat næringsliv, og vi må ha lønnsomhet, forklarte helseøkonom Oddvar Solli i Pfizer Norge.

Det tar mange år før medisinen eventuelt blir godkjent etter at den er testet på mennesker.

- Bare ett av fem legemidler som viser lovende resultater, blir tatt i bruk etter kliniske studier, illustrerte han.

For å få dekket de høye kostnadene i den tidlige fasen, må legemiddelselskapet tjene på medisinen når den kommer i salg. Først når kostnadene er dekket, går de med overskudd. Men dagens kommersielle modell fungere ikke lenger, fordi antibiotikaen skal selges minst mulig.

Det er dermed ikke lenger lønnsomt for industrien.

- Den siste sorten som ble forsket frem, brukes så å si ikke. Bruken må forbeholdes pasienter hvor all annen antibiotika ikke virker, utdyper han til forskning.no.

Politikerne fra både Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, var alle enige om å jobbe for en bedre finansieringsmodell for å forske frem ny antibiotika.

Her kan Norge gjerne gå i bresjen med å utvikle en annen form for finansiering, men vi må også få med andre land på dette, understreket Kjetil Kjenseth fra Venstre og Helse- og omsorgskomiteen.

- Subsidier av utvikling og forskning må til, gjerne fra det offentlige, foreslo Solli.

Et alternativ er å forlenge patentene, slik at legemiddelfirmaet kan tjene penger over lenger tid før alle får selge det.

1. Referanse: David J. Payne mf: Time for a change: addressing R&D and commercialization challenges for antibacterials. The Royal Society Publishing. 27. april 2015. DOI: 10.1098/rstb.2014.0086 2066