PFU uttaler:

«Klagen gjelder et leserinnlegg og en lederartikkel i maiutgaven 2017 av Den norske tannlegeforenings Tidende (Tidende). Klageren er en tannlege med samtykke fra en kollega. Han mener innlegget, som handlet om mulig sammenblanding av kursvirksomhet og produktomtale, var et personangrep og at det inneholdt faktiske feil. Med hensyn til lederartikkelen, som sto i samme nummer som innlegget, mener klageren at den må oppfattes som en form for redaksjonell replikk i strid med Vær Varsom-plakatens advarsel mot slike.

Tidende avviser klagen og anfører at det påklagede innlegget ikke var å oppfatte som et presseetisk uakseptabelt personangrep. Bladet viser til at den omtalte tannlegen fikk mulighet til samtidig imøtegåelse i form av et innlegg, noe han også benyttet seg av. I tillegg var det også to andre innlegg fra relevante parter i samme utgave. Med hensyn til den samtidige lederkommentaren mener bladet dette må være en akseptabel form, der redaktøren i generelle vendinger viser til viktigheten av en åpen debatt, også internt i fagkretsen.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagen gjelder et leserinnlegg der det stilles spørsmål ved en navngitt tannleges etikk i forbindelse med hans kursvirksomhet. Det er forståelig at tannlegen opplever dette som en belastning, både fordi han er navngitt og fordi opplysninger i innlegget ifølge ham ikke er korrekte.

Utvalget vil imidlertid legge avgjørende vekt på at tannlegen fikk mulighet til å gi sin samtidige versjon av forholdet leserinnlegget tok opp. Prinsippet om mulighet for samtidig imøtegåelse er helt sentralt i journalistikken. Dette prinsippet ble fullt ut ivaretatt i det påklagede tilfellet. At også andre berørte tok del i denne debatten var positivt fordi flere sider av saken kom fram.

I den påklagede lederartikkelen, som åpenbart ble utløst av den omtalte debatten, klargjør bladets redaktør i generelle vendinger for hvilke prinsipper som skal gjelde for debatt i dette fagbladet. Dette er prinsipper Pressens Faglige Utvalg uten videre kan slutte seg til. At lederartikkelen skal oppfattes som en polemisk replikk kan ikke utvalget se. Polemisk replikk må primært defineres som en redaksjonell gjendrivelse av andres påstander mot redaksjonen selv og som urimelig bruk av redaksjonens publiseringsmakt. Dessuten var verken tannlegen som var omtalt i leserinnlegget eller klageren selv navngitt i lederkommentaren.

Den norske tannlegeforenings Tidende har ikke brutt god presseskikk.»

Klagesaken er publisert i PFU-basen på PFUs nettsted: http://presse.no/pfu-sak/17111/