Ivar Espelid

Den uendelige triste beskjeden om at Ivar Espelid ikke lenger er blant oss, er vanskelig å ta inn over seg. Professor i pedodonti (barnetannpleie), fagleder ved Avdeling for pedodonti og atferdsfag ved Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, døde 19.desember 2017, med sine nære rundt seg.

Vi ved barneavdelingen, hvor Ivar var leder, føler en uvirkelig tomhet og sorg. Vår venn, kollega, veileder og inspirator er gått ut av tiden. Han forlot kontoret i september med brillene på pulten og en hilsen om at han kom tilbake så snart han fikk klarlagt hva som feilte ham. Slik ble det ikke, men en intens sykdomsperiode hvor vi håpet med ham og Anne Bjørg at han snart var tilbake.

Ivar var en usedvanlig fremstående fagperson. Han er godt kjent utenfor landets grenser og hans varme, sympatiske og engasjerende personlighet gjorde at han fikk venner overalt hvor han var. Han hadde integritet, var inkluderende og en viktig nettverksbygger.

Vi ved vår avdeling er vi svært glade for at Ivar og Anne Bjørg i 2002 kom over fjellet fra Universitetet i Bergen og til oss i Oslo. Som fagperson var Ivar en ener, han jobbet utrettelig for at barn og unge skulle få den best oppnåelige tannhelse og har hatt en uvurderlig betydning for norsk pedodonti. Han var internasjonal i sitt kontaktnett og har satt fotavtrykk også utenfor Norges grenser. Det er ikke uten grunn at Ivar blir beskrevet som en av de beste, en nobel person. Ivar var en mann som gjorde stort inntrykk på alle som fikk samarbeide med ham. Han hadde en spesiell integritet og varme, en man hadde respekt for og tillit til. Det er derfor et stort tap for hele det europeiske pedodontisamfunnet. I European Academy of Paediatric Dentistry utviklet han retningslinjer på en vitenskapelig og objektiv måte, et stort stykke arbeid der medlemmer kunne ha helt ulike oppfatninger om hvilke prosedyrer eller behandlinger som var til barnets beste.

Mange studenter, spesialister og stipendiater har hatt stor glede av hans enorme kunnskap, både gjennom forelesninger, foredrag og kurs. Som veileder og kollega var han inspirerende og svært kunnskapsrik. «Vi spør Ivar» var en vanlig setning ved avdelingen, og Ivars dør var alltid åpen - selv om den var lukket. Han var tilgjengelig og han lyttet. Han stilte krav til oss, men var alltid rettferdig. Han ville se at vi gjorde vårt beste, og han fikk det beste frem i folk. Barnas beste var alltid i fokus og Ivar var engasjert og hadde planer til det aller siste.

Gjennom sykdomsperioden fulgte han oss opp fra sykesengen, og ga oss klare beskjeder om hva vi måtte passe på videre når han innså at sykdommen ble så omfattende at han ikke ville komme tilbake. Han har vært limet i avdelingen og når en bærebjelke og hjørnesteinen i et hus blir borte, sliter de som er igjen.

En bauta har forlatt oss.

Våre varmeste tanker går til Ivars nærmeste familie. Han satte familien høyt, og vi har gjennom årene fått høre om koselige samlinger på Symra og på hytta på Ustaoset. Der koblet han av med snekring, turer og familie, og multeturen fikk han også i høst. Hans glede og samvær med familien, og spesielt barnebarna formidlet han med stor entusiasme.

I stor takknemmelighet og dyp respekt lyser vi fred over Ivar Espelids minne.

På vegne av alle kollegaer og venner ved Avdeling for pedodonti og atferdsfag, UiO: