Temporomandibulær dysfunksjon

ålsettingen med boken er å være relevant for studenter og undervisere på bachelor og masternivå i fysioterapi, manuellterapi, medisin, odontologi, kiropraktikk, og osteopati og naprapati(!).

Boken har en hovedforfatter og redaktør som er fysioterapeut i tillegg til 10 medforfattere hvorav én kiropraktor, én protetiker, én kjevekirurg og fem tilknyttet faget kjeve og ansiktsradiologi(!). Boken er delt inn i tre deler: teori, undersøkelse og behandling. I alt 14 kapitler tar detaljert for seg både teori og kliniske undersøkelses- og behandlingsmetoder. Hver av de tre hoveddelene oppgir rikelig med referanser. Ikke alle disse er like relevante, og noen underbygger ikke påstander i teksten.

Hvert kapittel blir avsluttet med spørsmål og oppgaver til leseren. Dette er positivt og øker læringsutbyttet betydelig.

Innholdet i boken, eller rettere hva som mangler, bærer litt preg av forfatternes fagbakgrunn. For eksempel vies ikke den generelle anamnesen plass i særlig grad, selv om en del TMD pasienter har andre helseplager som revmatiske sykdommer og stoffskiftesykdommer. Den nå aktuelle biopsykososiale modellen er omtalt flere steder i boken, men fokus er likevel overveiende på lokale forhold: muskulatur og ledd. Betydning av blant annet søvn, kosthold, medikamentforbruk og sosiale forhold er lite omtalt. For å komplettere bildet av den biopsykososiale modellen, hadde boken vunnet på bidrag fra smertelege og psykolog.

Viktige momenter i utredning og behandling som er nevnt i de nasjonal faglige retningslinjene omtales lite: for eksempel betydningen av en god relasjon mellom pasient og behandler, at de aller fleste pasienter blir symptomfrie med informasjon alene (for eksempel ved å avkrefte mistanke om kreft eller infeksjon), at medikamentell behandling kan være aktuelt i akutte situasjoner, og behandling av TMD hos barn.

Boken legger mye vekt på kliniske tester, og disse er grundig beskrevet med gode illustrasjoner. Betydningen av tidlig å skille mellom muskulære og leddbetingede smerter er usikker, da behandlingen initialt er den samme (Helsedirektoratet retningslinjer 2016). Referansen Langedoen et al 1997 kan for eksempel ikke tas til inntekt for differensiert initial behandling.

I kapitlet om differensialdiagnostikk virker nok beskrivelsene av symptomer ved patologi i tenner og munnhule noe upresise for tannleger. Trismus eller kjevesperre som er et av hovedsymptomene ved TMD, er ikke omtalt i symptombeskrivelsene av hverken perikoronitt eller abscess.

Noe av det mest verdifulle med boken er den grundige og brede omtalen med gode illustrasjoner av manuelle behandlingstiltak og hjemmeøvelser. I tillegg finnes gode kapitler om bittskinner og kjeveleddskirurgi.

Boken har altså hovedfokus på lokale forhold ved muskulatur og kjeveledd. Den setter i liten grad TMD problematikken i sammenheng med pasienten for øvrig. Selv om noe så vidt er nevnt, savnes en fyldigere omtale av sammenheng med pasientens øvrige livsførsel, sosiale situasjon og helsetilstand. Psykologiske og sosiale aspekter ved TMD er ikke omtalt, og forståelse av dette er en viktig del av den biopsykososiale modellen. Helsedirektoratets faglige retningslinjer for TMD er hyppig brukt som referanse. Boken skiller seg imidlertid på noen punkter fra retningslinjenes anbefalinger. Derfor kan det være vanskelig å anbefale boken alene som lærebok for studenter og lærere, men den kan gi verdifull kunnskap om deler av TMD problematikken.