Pris til menneskerettighetspsykolog

Etter 40 års arbeid med flyktninger og torturofre etterlyser professor i psykologi, Nora Sveaass, at norske myndigheter tar flyktningers psykiske helse mer på alvor.

24. oktober mottok Sveaass Akademikerprisen under Akademikernes høstkonferanse for sitt arbeid med flyktninger, torturofre og mennesker utsatt for ulike former for overgrep.

- Dette er en fantastisk anerkjennelse og synliggjøring av menneskerettighetsarbeid - ikke bare det jeg gjør, men menneskerettighetsforsvarere rundt om i hele verden. Jeg er glad og overveldet over prisen, sier Nora Sveaass.

Sveaass er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, hun var medlem av FNs Torturkomité fra 2006 - 2013, og er i dag nestleder av FNs underkomite for forebygging av tortur og umenneskelig behandling. Sveaass er også leder av Health and Human Rights Info og president for rådet i Helsingforskomiteen.

Prisvinneren mener konsekvensene av tortur, fengsling og overgrep er undervurdert.

- Mange mennesker er usikre på flyktningers reaksjoner. Sannheten er at det er et fåtall som er sinte - mot alle dem som ikke får sove om natten. Problemene til folk på flukt slutter ikke fordi de har kommet over en landegrense. Mange sliter med voldsomt smertefulle minner og kommer ikke videre i livene sine på grunn av angst og usikkerhet, sier Sveaass.

Sveaass mener forståelsen for konsekvensene av tortur og ulike former for overgrep er blitt bedre i løpet av de siste årene - senest med årets Nobelpris for arbeidet mot overgrep mot kvinner under væpnet konflikt. Hun mener imidlertid at vi ikke tar det nok innover oss i praksis: Dersom regjeringen mener alvor med satsningen på psykisk helse, må vi vie langt mer oppmerksomhet til flyktningenes helse.

Hun etterlyser helt konkret to tiltak fra helsemyndighetene: Et system for identifisering av psykiske problemer ved flyktningens ankomst, inkludert om de har vært utsatt for tortur, og et bedre system for tverrfaglig behandling av torturofre.

Akademikerprisens juryleder Curt A. Lier trekker frem nettopp Sveaass' arbeid for å dokumentere behovet for langsiktig behandling og oppfølging etter tortur og andre former for overgrep:

- Hun har bidratt til å synliggjøre at reaksjonene etter overgrepene ikke blir borte ved at et menneske innvilges opphold i et nytt land, men at de fysiske og psykiske ettervirkningene vil prege torturoverlevende og deres familier resten av livet, sier Lier.