Opplysning om pasientens folkeregistrerte adresse etter ny lov

Jeg har tidligere kontaktet Skatteetaten for å få opplyst korrekt folkeregistret adresse på mine pasienter, når jeg nå tok kontakt fikk jeg beskjed om at jeg måtte sende inn et skjema. Hvordan får jeg tilgang til korrekt adresse etter nytt regelverk?

Svar: Ny lov om folkeregistrering, lov av 9.12.2016, trådte i kraft den 1.10.2017 og med den nye regler om tilgang til folkeregisteropplysninger. Utlevering av opplysninger reguleres i lovens kapittel 10. Hvilke opplysninger som anses taushetsbelagt og ikke-taushetsbelagt er i den nye loven tydeligere kategorisert enn det som var tilfellet tidligere. For å få tilgang til taushetsbelagt informasjon kreves det at brukeren nå viser til lovhjemmel. De som skal ha tilgang til opplysninger deles inn i fem forhåndsdefinerte grupper, og hver gruppe tilbys en rettighetspakke. De fem gruppen er 1) offentlige myndigheter, virksomheter og private som har egen hjemmel i lov til å innhente tausbelagte opplysninger 2) finansforetak og finanskonsern (dokumenteres med konsesjon etter finansforetaksloven) 3) offentlige myndigheter og virksomheter, private som utfører oppgaver på vegne av det offentlige og som ikke har lovhjemmel 4) presse og 5) andre (private virksomheter).

Når det gjelder tilgang til informasjon må det således skilles mellom informasjon som er å anse som taushetsbelagt og informasjon som ikke er det. I henhold til lovens § 9 - 1, annet ledd er følgende opplysninger å anse som ikke-taushetsbelagte: Fullt navn (inkludert historikk), fødselsdato, grunnlaget for registrert identitet, adresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter beskyttelsesinstruksen) inkludert historikk, fødested, statsborgerskap, sivilstand (alle typer), vergemål, stadfestet fremtidsfullmakt og dødsdato. Fødselsnummer og d-nummer er opplysninger som kan leveres ut dersom det foreligger et begrunnet behov. Med begrunnet behov menes at det må være nødvendig å ha opplysningen for å kunne ivareta lovmessige rettigheter og plikter. En persons adresse er således som hovedregel ikke taushetsbelagt og kan utleveres.

Taushetsbelagte opplysninger er elektronisk kontaktinformasjon, kontaktopplysninger for dødsbo, foreldre, ektefelle/registrert partner, barn, foreldreansvar, adopsjon, familienummer, tilknytning til Sametingets valgmanntall, samisk språk, oppholdsstatus, utenlandsk identifikasjonsnummer, utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer og registreringsstatus med unntak av statusene «bosatt», «utflyttet», «død», «opphørt» og «inaktiv».

Det er verdt å merke seg at alle eksisterende tilganger videreføres i en overgangsperiode på ett år. Virksomheter som får sine behov dekket av de ikke-taushetsbelagte opplysningene, får automatisk konvertert sine tilganger og trenger ikke å søke på nytt. Ved behov for taushetsbelagt informasjon må det sendes søknad som dokumenterer den aktuelle hjemmelen for å kunne kreve tilgang til den taushetsbelagte informasjonen. Oppslag i folkeregisteret kan kun skje ved et entydig søk, dvs. at den som søker må være navngitt og identifiserbar.

For å enklest mulig søke opp folkeregistrert adresse bør den enkelte virksomhet skaffe seg tilgang til å søke via nettstedet EVRY, se www.infotorg.no. Egen tilgang her er raskere enn å kontakte Skatteetaten via telefon. Merk at adressesøk ikke er underlagt taushetsplikt, og er således informasjon den enkelte virksomhet/private har anledning til å søke på uten at det foreligger et begrunnet behov. Søknadsskjema for private virksomheter kan lastes ned på nevnte nettsted. Selve søknaden om tilgang behandles av skattekontoret. Når søknaden er behandlet og funnet i orden vil skattekontoret sende saken over til EVRY AS som deretter vil ta kontakt for å opprette tilgang/brukeridentitet. Søk via nettstedet er gratis.

Ved ytterligere juridiske spørsmål om tilgang til folkeregisteropplysninger og forholdet til eksisterende tillatelser bes det rettet en skriftlig henvendelse per brevpost til Skattedirektoratet, Rettsavdelingen, Postboks 9200 Grønland 0134 Oslo.