Direktørsvindel

Direktørsvindel, eller CEO-fraud kan defineres som svindel utført ved hjelp av e-post eller SMS fra personer som utgir seg for å være i ledelsen i bedriften.

Målet med direktørsvindel er å lure en økonomimedarbeider til å betale en faktura eller overføre penger til en konto, vanligvis i utlandet. Svindlere bruker litt ulike fremgangsmåter. Svindleren spiller på at ofrene er travle og at overføringen/betalingen av penger må skje raskt.

Svindlerne blir stadig grundigere i sine forberedelser. Navn på nøkkelpersoner i bedriften blir identifisert. I tillegg blir det etablert domene med bedriftens navn for å kunne opprette e-postadresser som ligner på de bedriften faktisk har.

Svindleren sender en e-post eller SMS som tilsynelatende kommer fra en direktør i selskapet til en økonomimedarbeider. «Direktøren» ber om en større overføring til et gitt kontonummer, eller varsler om at en slik overføring er nødvendig i påvente av videre kommunikasjon. Det kan også bli vedlagt en falsk faktura ved e-posten. Hvis økonomimedarbeideren svarer på henvendelsen, blir svaret sendt til svindlerens e-postadresse og ikke til direktørens e-postadresse som står i avsenderfeltet. E-postene er dyktig formulert på norsk, og signert slik «direktøren» vanligvis gjør.

Svindlerne baserer disse bedrageriene på at den ansatte vil være behjelpelig og metoden kan blant annet være å gi den ansatte et inntrykk av at han eller hun er med på noe som er viktig for bedriften. Noen ganger kan direktørens navn være nok til å oppnå denne følelsen, mens andre ganger vil «direktøren» love belønning i form av bonus eller forfremmelse. Det har også vært tilfeller der «direktøren» kan ty til trusler om den ansatte ikke følger instruksjoner.

I mange tilfeller er det derimot tidspress og stress svindlerne baserer angrepet sitt på. Svindlerne kan derfor sende en e-post sent fredag ettermiddag hvor leder ber om at en faktura må betales umiddelbart. Lederen vil i tillegg være utilgjengelig på telefon på grunn en konferanse eller flyreise.

Denne typen svindel er et økende problem i Norge og rammer også organisasjoner som NTF. Det er viktig at NTFs medlemmer og lokalforeninger har rutiner for å sjekke slike krav om hasteutbetalinger.

Du kan lese mer om direktørsvindel på Nettvett.no.

E-postsvindel med løsepengevirus

Svindelkampanjer der det sendes ut mengder med falske e-poster eller SMSer blir stadig mer vanlig. I mange tilfeller har disse som formål å spre løsepengevirus (også kjent som "ransomware»). Løsepengevirus krypterer filene på offerets datamaskin, og krever løsepenger for å dekryptere dem.

Vi anbefaler ingen å betale løsepengene dersom de blir rammet av løsepengevirus. Det vil nemlig bidra til å gjøre bruk av løsepengevirus enda mer lukrativt for cyberkriminelle, og den negative trenden vil dermed fortsette.

Du kan lese mer om løsepengevirus på Nettvett.no.

Phishing og falske innloggingsider

Phishing, ofte kalt nettfiske på norsk, er det å lure til seg sensitiv informasjon, som passord eller bankkortinformasjon, over internett. I mange tilfeller gjøres det ved at cyberkriminelle forsøker å lure ofre inn på falske innloggingssider.

Dette er nettsider som er satt opp av cyberkriminelle, som ser ut som de ekte innloggingssidene til f.eks. Facebook, LinkedIn, nettbanken din eller e-postleverandøren din. Om man prøver å logge seg inn på disse sidene, vil imidlertid brukernavn og passord havne hos de kriminelle.

Falske innloggingsider kan ofte avsløres på URL-lenken, vær obs på at lenken du ser i en e-post eller i en SMS ikke nødvendigvis er den du faktisk havner på. I dette eksempelet er den øverste lenken ekte, gjenkjennbar ved at domenet er dnb.no, mens på lenken under er domenet egentlig det fiktive domenet eeseewebhost.net.

Lenker til disse falske sidene får man gjerne i en SMS eller e-post som utgir seg for å være fra en pålitelig avsender. Om den falske siden er innlogging for nettbanken din, kommer lenken for eksempel i en SMS som ser ut til å være fra banken din, der det bes om at du følger lenken, logger inn, og bekrefter litt informasjon.

Beskyttelse i årvåkne ansatte og gode rutiner

Årvåkne ansatte i virksomheter og årvåkne tillitsvalgte med økonomiansvar i organisasjoner som NTF er den beste beskyttelsen mot former for forsøk på økonomisk svindel som er nevnt her. Gjør gjerne dette til et tema på neste møte med ansatte eller i lokalforeningen.

Gode rutiner for utbetailnger, og hva som skal gjelde av eventuelle unntak fra rutinene er også viktig - og ikke minst at rutinene følges.