Materiale og metode

Våren 2016 ble det samlet inn data om snusbruk via spørreskjema ved ni ungdomsskoler i Bergensområdet. Det ble foretatt et ikke tilfeldig utvalg (bekvemmelighetsutvalg), og alle skolene som ønsket å delta ble inkludert. Ved de respektive skolene plukket skoleledelsen ut to til tre 10.-klasser og spørreskjema ble delt ut til totalt 635 elever. Alle spørreskjemaene ble fylt ut i klasserommet i skoletiden under observasjon av lærer og to observatører (AR og FEE). Det var frivillig å delta og undersøkelsen var anonym. Totalt ble det satt av 15 - 20 minutter til informasjon og besvarelse. Å levere blankt skjema ble betraktet som nei til å delta i studien.

Spørreskjemaet bestod av 22 spørsmål primært utformet som flervalgsoppgaver. I tillegg ga noen spørsmål muligheter for fritekstbesvarelse. I undersøkelsens første del ble det spurt om kjønn, geografisk lokalisasjon (hvilken bydel i Bergen eller Os), foreldres utdanningsnivå, samt oppfatning av egen generell helse og munnhelse. I neste del ble det stilt spørsmål om bruk av snus, eksempelvis om respondentene hadde prøvd snus, når og i hvilken anledning og årsakene til dette. Videre ble det spurt om de fremdeles snuser og om eventuelle forsøk på å slutte. De respondentene som svarte at de snuser, ble henvist til spørsmål som tok for seg omfanget av snusbruken. For å kartlegge åpenheten rundt snusbruk, ble det stilt spørsmål om hvem som visste om snusvanen. Det ble også spurt om hvilken positiv effekt de opplevde ved bruk. Spørreundersøkelsen avsluttet med noen påstander om holdninger til snus og snusbruk som alle respondentene, uavhengig om de snuste eller ikke, skulle besvare med grad av enighet; om elevene trodde snus påvirket den generelle og/eller orale helse og om de hadde fått informasjon om skadevirkninger knyttet til snusbruk. Informatør og observatør var samme personer (AR og FEE) i alle klasser og ved samtlige skoler.

Resultater

Spørreskjemaet ble delt ut til 635 elever og 613 svarte, 48,5 % gutter og 51,5 % jenter. Dette gir en svarrespons på 96,5 %. Totalt hadde 65,7 % av respondentene foreldre med høyskole- eller universitetsutdanning, 10,6 % foreldre med videregående skole, 3 % foreldre med grunnskoleutdanning, og 20,8 % svarte «vet ikke». Totalt oppga 71,5 % av elvene at de aldri hadde prøvd snus og 28,5 % at de hadde prøvd. Ti prosent av det totale antall elever oppga regelmessig bruk av snus, 13,6 % av guttene og 6,7 % av jentene.

Kjønnsfordelingen blant elevene som hadde prøvd snus var 31,5 % gutter og 26 % jenter (tabell 1). Av disse var 34,3 % 15 år da de prøvde snus første gang, 32 % 14 år, 19,8 % 13 år og 14 % 12 år eller yngre. På spørsmål om hvordan man fikk tilgang til snus første gang, svarte 63,2 % at de fikk det av en venn på samme alder og for 42,2 % under et besøk hos en venn. Et fåtall, 4,8 % gutter og 9,3 % jenter, rapporterte press fra venner som årsak til å prøve snus første gang, mens 49,7 % synes at det å begynne å snuse virket spennende; henholdsvis 55 % gutter og 44 % jenter.

Kartlegging av snusvaner fordelt etter kjønn er beskrevet i tabell 2. Av de elevene som oppga å ha prøvd snus, svarte 35,3 % at de snuste regelmessig. Fordelingen gutter og jenter var henholdsvis 43,5 % og 25,9 %. Av elevene som snuste flere ganger daglig utgjorte guttene 67,5 %. Tilsvarende prosent blant jentene var 38,1. Flere enn halvparten av jentene konsumerte en boks eller mindre per måned. Under spørsmålet «hvilken type snus som ble foretrukket», svarte ingen av jentene og 5,7 % av guttene at de brukte løssnus. Totalt svarte 45 % av guttene og jentene at smakstilsetting var viktig. Flere gutter enn jenter var opptatt av utseendet på snusboksen, henholdsvis 17,9 % for gutter og 14,3 % for jenter. På spørsmålet om åpenhet rundt snusbruk, svarte 77 % av guttene at de er åpne om at de snuser, mens den tilsvarende prosenten for jentene var 52. Disse forskjellene manifesterte seg i de fleste undersøkte sosiale relasjoner; bortsett fra at flere jenter enn gutter oppga at venner visste om at de snuste (44 % mot 35 %).

På ulike påstander om eventuelle orale skadevirkninger av snus skulle studentene svare i hvilken grad de var enig eller uenig i disse. Gjennomgående for alle besvarelsene var at de som ikke snuste i langt større grad var enige i påstandene, mens de som snuste i større grad var uenige i de samme påstandene. Størst forskjell var det for påstanden «hvis man snuser kan man få dårlig ånde», der 28,4 % av snuserne og 71,6 % av ikke-snuserne var enig (ikke tabulert).

Oppfatningen av egen generell og oral helse ble gradert som god, middels eller dårlig. Av de 552 elevene som ikke snuste svarte 432 (81 %) at de opplevde egen generell helse som god mot 31 av snuserne (66,5 %) (figur 1). Elevenes oppfatning av egen oral helse ble kategorisert på samme måte og undersøkt hos aldri snusere og snusere/tidligere snusere (figur 2). Blant elever som opplevde egen oral helse som god var 79,2 % aldri snusere, mens den tilsvarende prosenten blant snusere/prøvd snus var 54,9 %. Av elever som svarte at de hadde en middels eller dårlig oppfatning av egen oral helse hadde 22 % aldri snust, mens 46 % var snusere/prøvd snus.

Det ble ikke funnet sammenheng mellom snusbruk og utdanning til foreldre (p=0,186) og heller ikke mellom snusbruk og kjønn (p=0,142). Elevenes oppfatning av egen generell helse var påvirket av snusbruk (p=0,001) og foreldrenes utdanning (p=0,001). Oppfatningen av egen oral helse var påvirket av snusbruk (p=0,001), foreldrenes utdanning (p=0,003) og kjønn (p=0,001).

Diskusjon

Tall for aldersgruppen 16 - 74 år viser geografiske forskjeller i andelen snusbrukere i Norge (2). I Trøndelagsfylkene, Finnmark, Nordland, Hedmark og Oppland bruker ca. 10 % snus daglig, mens prosentandelen er lavere (ca. 8 %) for Agderfylkene, Sogn og Fjordane og Rogaland. Resultatene fra denne spørreundersøkelsen viser at omtrent 10 % av 10.-klassinger i Bergensområdet snuser regelmessig. Sammenlignet med landsgjennomsnittet for kvinner og menn i aldersgruppen 16 - 24 år, er prosentandelen om lag halvparten. Siden utvalget av 15-åringer i denne studien ikke er tilfeldig og på grunn av lokale geografiske forskjeller i snusbruk, kan ikke funnene generaliseres til å gjelde 15-åringer i Norge. Det relativt store utvalget og god geografisk spredning av inkluderte skoler, gjør at funnene til en viss grad vil være representative for 10.-klassinger i Bergensområdet. En lavere forekomst av snusere skyldes mest sannsynlig det smale aldersspennet. Da alderen på deltagerne i denne studien var 15 år, er det sannsynlig at enkelte enda ikke har debutert som snusere. At deltagerne dessuten er for unge til å kjøpe snus lovlig og at undersøkelsen ble gjennomført på skolene mens lærer var til stede, gjør at sosial ønskverdighet kan være en viktig feilkilde som kan forklare den relativt lave andelen av faste snusere.

Gjennomsnittsalder for snusdebut i denne studien var 13,6 år. Til sammenligning var den 17,7 år i en annen norsk studie utført blant 409 menn og kvinner i alderen 15 - 74 år (13). Den konkluderte med at ung debutalder for bruk av snus økte sannsynligheten for å bli en livslang sigarettrøyker, og understreket viktigheten av å holde ungdom snusfri. I denne studien var debutalderen gjennomgående lavere for gutter enn for jenter. Gutter utgjorde en større andel som hadde prøvd snus (53 %) og som var faste snusere (66 %). Kjønnsforskjellene for daglig snusere ble ytterligere forsterket ved at gutter snuste oftere og mer per dag. Blant snusere som kun snuser én gang per uke var det flest jenter. Statistisk Sentralbyrå skriver i sin rapport «Flere røykere enn snusere» om tilsvarende kjønnsforskjeller i daglig snusbruk for aldersgruppen 16 - 24 år (4). De konkluderte med at et økende antall gutter i aldersgruppen 16 - 24 år snuser daglig; 25 % i 2017 mot 20 % året før. En lavere andel snusbrukere blant jenter i dette materialet kan sannsynligvis forklares med utvalgets lave alder.

Gutter oppgir ønske om spenning som viktigste årsak til å prøve snus, mens jenter begrunner bruken i større grad med god smak og positiv effekt. Det å få innpass hos venner var ikke en viktig faktor for å prøve snus. Dette forteller at sosialt press ikke har så stor betydning og at snusbruk i stor grad er et individuelt valg. I en undersøkelse fra 2004 om snusvaner blant studenter på ex.phil.-studiet ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole var andelen som brukte snus daglig 16 % hos mannlige og 1 % hos kvinnelige studenter (14). Positive holdninger til snusbruk var den mest avgjørende faktoren til at studentene begynte å snuse. Opplevd sosialt press og atferdskontroll hadde mindre betydning, noe som samsvarer med funnene i denne undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen «Snusbruk blant avgangselever ved videregående skoler i Tromsø» viser også samme resultat (15). Elevene i denne studien oppgir sosialt press som den minst viktige faktoren for å bruke snus.

Foreldrenes utdanningsnivå påvirker gjerne barnas tobakksbruk ved at høyere utdanningsnivå hos foreldrene reduserer sjansen for å begynne med tobakk og videre øker sjansen for å slutte (16). Folkehelseinstituttet konkluderte i rapporten «Røyking og snusbruk i Noreg» at sosiale forskjeller i snusbruk viser seg allerede på ungdomsskolen (2). Disse resultatene harmonerer ikke med funnene i denne studien der foreldrenes utdanningsnivå ikke var assosiert med snusbruk. Siden foreldres utdanningsnivå vil kunne påvirke hvilke sosiale grupper man omgås og således også generelle holdninger til rusmidler, kan dette indikere at unge snusbrukere rekrutteres til snus fra andre sosioøkonomiske grupper enn ved sigarettrøyking. En viss støtte for disse funnene finnes i samme rapport fra folkehelseinstituttet, der eget utdanningsnivå ikke ser ut til å påvirke graden av snusbruk.

Det finnes mange ulike typer snus som varierer i utforming og smak. De to hovedgruppene er løssnus og porsjonssnus. Andelen jenter som bruker vanlig porsjonssnus og den mindre synlige slanke varianten av porsjonssnus er noe større enn andelen av gutter. Samtidig var det en større andel gutter som opplyste å bruke alle typer snus, inkludert løssnus. Ingen jenter brukte bare løssnus. Dette kan skyldes at jenter i større grad enn gutter ønsker å framstå med en mindre synlig snusleppe. En større sosial aksept for bruk av tobakk hos gutter kan forklare hvorfor jenter ønsker å skjule vanen. Dette understøttes av at jentene var mindre åpne om snusbruk enn gutter. Likevel oppga flere jenter enn gutter at venner visste om snusingen. Forklaringen kan være at unge jenter som snuser, i større grad oppholder seg i et vennemiljø med en sosial aksept for snusbruk (17).

Snusbruk påvirket i sterk grad oppfatningen av generell helse, og snusere vurderte i langt mindre grad enn ikke-snusere sin egen helse som god. Det samme ble observert når det gjaldt oppfatning av egen oral helse der snusing ble assosiert med dårligere oral helse. Skadelige effekter av snusbruk på generell og oral helse diskuteres mye i media og fremdeles er mye uavklart. Dette uklare bildet kan påvirke holdninger til helseskader både ved snusbruk og røyking (18). Med hensyn til konkrete påstander om orale helseplager som dårlig ånde, gingivale retraksjoner og kreft i munnhulen var snuserne i mindre grad enig i at snusing var årsak til slike plager. Forklaringen kan være at elevene var for unge til selv å ha opplevd slike symptomer i motsetning til eldre studenter (14). Både blant 15-åringene i denne studien og blant eldre studenter fra 2004-studien var det kvinner som i størst grad assosierte snusing med negative konsekvenser som «stygge» tenner og dårlig ånde. Menn fokuserte i større grad på positive opplevelser ved bruk av snus som det å drive med idrett, jobbe i det militære og forsøk på å slutte å røyke.

Konklusjon

Snusrekruttering skjer allerede i ungdomsskolealder; 32 % av guttene og 26 % av jentene i utvalget hadde prøvd snus og 14 % av guttene og 7 % av jentene snuste regelmessig. Den slanke typen porsjonssnus - «slim» - var mest populær og særlig blant jenter. Dette kan relateres til et større sosialt stigma ved snusbruk blant jenter. Det ble ikke funnet sammenheng mellom snusbruk og foreldres utdanning, mens snusbruk var assosiert med negativ oppfatningen av generell og oral helse. Flertallet av ikke-snusere oppfattet sin egen orale helse som god, mens flertallet av snusere oppfattet sin orale helse som middels til dårlig. I utvalget var det en gjennomgående enighet blant ikke-snusere i påstanden om økt helserisiko ved snusbruk, mens snusere i langt større grad var uenig i denne påstanden.