Alkohol og folkehelse

Alkohol- og narkotikabruk er blant de viktigste risikofaktorene for helsetap og tidlig død i befolkningen, skriver Folkehelseinstituttet.

Vel 12 prosent av tapte friske leveår i den voksne befolkningen (aldersgruppen under 65 år) i Norge kan tilskrives alkoholbruk.

Rusmiddelrelaterte helseskader er sosialt skjevfordelt, og grupper med lavere utdanning og/eller dårligere økonomi er mer utsatt enn andre.

Den sosiale ulikheten i dødelighet som vi ser i Norge, kan i noen grad tilskrives alkoholbruk.

Tiltak som effektivt reduserer rusmiddelbruk i befolkningen, vil følgelig gi en betydelig folkehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikhet i helse.

Alkohol er årsak til betydelig mer helsemessige og sosiale problemer i samfunnet enn narkotika.

I 2016 var det litt over 80 prosent av voksne som hadde drukket alkohol siste år.

Menn drikker mer og blir oftere beruset enn kvinner.

De ti prosentene som drikker mest, står for om lag halvparten av det totale forbruket.

Det er ingen skarpe skiller mellom bruk og skadelig bruk. Mest utsatt er de som har et stort alkoholinntak over tid og/eller store inntak per gang (beruselsesdrikking).