Plast for tannleger

Det er vår. Og denne gangen er det ikke en helt vanlig Rusken-vår med papir- og søppelplukking i veikanten, for å gjøre det pent til 17. mai. Det norske folk er engasjert i problemet med forsøpling på en ny måte. Det er plast over alt, i naturen, ikke minst i havet, og i alle medier og debattprogram, i prosjekter på skolene, i samtaler mellom familiemedlemmer og venner. Spørsmålene er: «Hvordan ble det sånn?», og ikke minst: «Hva kan vi gjøre»?

For en tid siden fikk jeg en e-post fra en tannlege som mente at det er på tide at tannlegene også engasjerer seg i miljøsaken. Han nevnte plast spesielt, og mulighetene for å redusere forbruket og resirkulering. Han stilte seg spørsmålet om hva som skal til for å få leverandørene til å velge annen emballasje. Han lurte også på om det er hensiktsmessig å sende tanntekniske arbeider jorden rundt? «I det hele tatt», som han sa.

Han ramset opp relevante spørsmål og problemstillinger, før han ba meg om å ta stafettpinnen. Jeg svarte ham, kanskje ikke veldig entusiastisk, at disse spørsmålene er sammensatt og kompliserte og at jeg trenger mer kjøtt på benet enn en stafettpinne. Jeg ba om hans forslag til hva tannleger spesifikt kan gjøre, i mangel av egne, og lurte på om han ville bruke engasjementet sitt til å skrive et leserinnlegg i Tidende. Leserinnlegget er uteblitt. Og hverken han, antar jeg, eller jeg har glemt saken. Det er ikke mulig. Dette er kjempeviktig, og alle snakker om det.

Samtidig er det vanskelig for en enkelt yrkesgruppe å se hva som spesifikt kan gjøres innenfor akkurat denne gruppen. Bortsett fra at vi alle kan gjøre det vi kan i hverdagen. Bruke minst mulig og håndtere avfall på best mulig måte. Både hjemme og på jobben. På jobben og i egen virksomhet kan vi sette oss inn i hva det vil si å være et miljøfyrtårn. Vi kan være gode eksempler til etterfølgelse, for etterkommere og andre rundt oss. Det er jo ikke sånn at all plast automatisk havner i hvalens mage. Vi kan gjøre noe, og ganske mye, for å unngå det, og her i landet er det ganske lett å være både ordentlig og anstendig. Det er langt på vei lagt til rette for det.

Samtidig er det underlig at det ikke er kommet reelle alternativer til plast. At det ikke er noe annet som har tatt over, for lenge siden. Jeg har hørt om dette med plastemballasje som ikke blir borte i naturen, siden jeg gikk på barneskolen. Det er ganske lenge siden 70-tallet. Dagens alternativer til plast er omdiskuterte. Det er ikke slik at en papirpose er bedre enn en i plast, for eksempel. Snarere tvert imot. Og det er ikke slik at resirkulering alltid er et gode. Mange tiltak er såkalt grønnsminking. Det skal vi ikke være med på.

Vi trenger en revolusjon på emballasjeområdet. Vi trenger felles internasjonale regler, tvang og sanksjoner. Kanskje tiden er kommet. Kanskje vi er ved vippepunktet.

Og vi trenger å gjøre noe. Nå. De fleste av oss er klare for endring. Ved siden av å bruke så lite vi kan, og håndtere avfall på beste måte har vi forbrukermakt. Hvordan bruke den, på tannlegeområdet? Det er der jeg er blank. Er det noen som har erfaring, forslag eller ideer? Vi vil gjerne høre om det. Er det noen leverandører dere vil fremheve, som gjør noe riktig? Har dere forlangt eller bedt om, å få noe levert på en annen måte, eller i en annen innpakning, og lyktes med det?

Skriv eller ring til oss, med det dere har erfart og vet. Jeg sender ikke stafettpinnen videre. Vi har den sammen.