Frykter dårlig kvalitet i egen forskning

840 unge forskere i Norge har talt. Usikkerhet og midlertidighet rammer kvaliteten på egen forskning, og det går på framtidstroen løs.

Det er særlig yngre kvinnelige forskere som sliter med drømmen om en akademisk karriere. Akademiet for yngre forskere (AYF) står bak en ny rapport som de mener gir økt grunn til bekymring for rekrutteringen til norsk forskning de neste årene, skriver Universitetsavisa.

I rapporten «Unge forskere i Norge - Karriereveier og ambisjoner» har 840 yngre forskere med en snittalder på 32 år, og i alle faser av karrieren, deltatt. Funnene støtter opp under konklusjoner fra Karrierebarometeret, kandidatundersøkelser og tidligere rapporter fra AYF: Tidligere funn som gir grunn til uro for rekruttering til norsk forskning i årene som kommer, understøttes også i denne rapporten. For to år siden viste AYFs undersøkelse at bare litt over halvparten av de spurte var positive til å anbefale unge en forskerkarriere. Usikre arbeidsforhold gjør fortsatt at færre enn halvparten ser for seg at de jobber med forskning 10 år fram i tid. Dette gjelder i særlig grad kvinner.

I årets rapport, utdyper AYF tidligere funn og gjør større analyser av det som er påpekt tidligere. Det viser seg at stipendiater, postdoktorer og yngre forskere i andre stillinger påpeker flere av de samme problemene knyttet til midlertidighet:

- Mange stipendiater er bekymret for å ta fatt på en karriere som har svake og usikre framtidsutsikter.

- Postdoktorer anser usikre karriereutsikter som et stort problem i en fase av livet der man ønsker å etablere familie og planlegge fremtiden.

- Postdoktorer og seniorforskere i midlertidige stillinger opplever at de har færre rettigheter og føler seg mindre verdsatt enn faste vitenskapelig ansatte ved samme institusjon. De vektlegger i tillegg den psykiske og sosiale belastningen knyttet til usikker stilling og stadig stress knyttet til å sikre neste prosjekt eller stilling.

En fjerdedel av yngre forskere har opplevd uønsket arbeidsledighet, eksempelvis som følge av manglende forskningsfinansiering. Mange opplever også at midlertidighet rammer forskningskvalitet fordi den gjør det vanskelig å utvikle en selvstendig forskningsprofil, og å investere i langsiktige og innovative forskningsprosjekter. Det er særlig stipendiater som ser på mulighet for spennende og mer stabile jobber utenfor akademia. Det er også en del etablerte forskere som anser seg som overkvalifiserte for alternative, relevante stillinger.

En del frykter også at spisskompetansen deres kan være en ulempe i jobbsøking utenfor akademia. Mange mangler også kunnskap om relevante muligheter utenfor akademia, og en av tre føler seg enten usikker eller ikke rustet til å søke en jobb utenfor forskning. Dette gjelder i større grad for kvinner enn for menn.

Norske forskere og postdoktorer føler seg også i større grad usikre enn forskere med, henholdsvis, annen bakgrunn eller stillingskategori. Ansatte ved forskningsinstitutter er mer optimistiske og føler seg i større grad rustet til å søke en jobb utenfor forskning enn universitetsansatte.

Andre funn er at over 83 prosent av respondentene aldri har fått karriereveiledning ved institusjonen sin. Blant stipendiatene er det mindre sannsynlig for kvinner å ha fått slik veiledning utover det faglige enn for menn.

840 respondenter, 56,2 prosent av dem kvinner, har deltatt i undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen er 32,12 år, 60,5 prosent av de spurte er norske statsborgere 52,9 prosent av respondentene er tilknyttet universitet, mens 12 prosent er ved høyskoler, 21,9 prosent ved forskningsinstitutt, 8,7 prosent ved universitetssykehus. Blant respondentene er 46,3 prosent stipendiater, 20,3 prosent postdoktorer og 33,4 prosent seniorforskere.