En ny høst

Etter en lang sommerferie er det alltid uvant å skulle jobbe igjen. For meg i hvert fall. Og så kommer jeg inn i det igjen. Noen ganger går det i sakte fart, før alt er i gjenge. Andre ganger raskere, og kanskje med mer lyst.

Høsten oppleves uansett, og som regel, som en slags ny vår. Noe med blanke ark, tror jeg. Og det handler ikke bare om at jeg har glemt alt jeg drev med før ferien. Det er høsten i seg selv, med den kalde klare luften, som gir meg en følelse av en ny start. Jeg liker høsten.

Denne høsten gleder jeg meg litt ekstra til å ta fatt, fordi vi skal i gang med noe som jeg har hatt lyst til å få gjennomført ganske lenge. Rett før ferien fremmet vi i Tidende-redaksjonen en sak overfor eier og utgiver, og fikk klarsignal fra NTFs hovedstyre til å gå i gang med å utvikle ny layout, det vil si grafisk formgivning eller rett og slett utseende, for Tidendes papirutgave.

Papirutgaven er fortsatt Tidendes flaggskip. Det er den leserne oppsøker når tidsskriftet skal leses grundig, og det er den plattformen annonsørene foretrekker. Så det er helt naturlig at utgiver vil satse på papirutgaven, også fremover.

Samtidig skjer det noe viktig innenfor medielovgivningen i Norge nå. Kulturministeren har sendt på høring et forslag til ny medieansvarslov, som følger opp Medieansvarsutvalgets utredning.

Slik lovverket er i dag omfatter det objektive redaktøransvaret bare publisering i trykt skrift og kringkastingssending. Det kan trygt kalles utdatert. Den nye medieansvarsloven vil derfor gjøre det objektive redaktøransvaret teknologinøytralt, og samtidig styrke de redaktørstyrte, journalistiske mediene. Dette er viktig, fordi de redaktørstyrte mediene og deres betydning trenger å fremheves og tydeliggjøres. Samtidig er det fint å få samlet og strukturert ansvarsbestemmelsene, og gjøre ansvarsforholdene synlige og tydelige.

Vi snakker om ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag.

Når alle kan være publisister, vil tilgang til informasjon eller meningsytringer som utgangspunkt ikke være en mangelvare, skriver Kulturdepartementet. Knapphetsgodet vil snarere være innhold med den troverdigheten, tilliten og kvaliteten som er nødvendig for at det skal gi grunnlag for fri meningsdannelse og en åpen og opplyst demokratisk samtale. Dette gjør det særlig viktig å støtte opp under redaktørfunksjonen og de redigerte massemedienes rolle i offentligheten. Departementet mener en ny lov om medieansvar vil bidra til dette. I innledningen til Kulturdepartementets høringsnotat heter det videre at departementets utredning tar utgangspunkt i at det går et prinsipielt skille mellom redaktørstyrte journalistiske massemedier og andre medier eller tjenester.

Dette slutter jeg meg umiddelbart til. Og overordnet ser Kulturdepartementets forslag ut som et godt forslag til en samlende lov, som medieorganisasjonene har etterspurt lenge. Jeg ser frem til å se hva høringsrunden bringer. Den skal i utgangspunktet avsluttes 10. september. Tidende gir ikke eget høringssvar, men er i kontakt med Fagpressen, som selvsagt vil avgi svar, på vegne av sine medlemmer.

Det kan være fine ting i vente for oss som lager tidsskrift, ser det ut som. Jeg ønsker alle Tidendes lesere en god høst også.