Foreslår 440 nye studieplasser i medisin

Onsdag 25. september ble Grimstad-utvalgets anbefalinger overlevert til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). Utvalget, ledet av medisinprofessor Hilde Grimstad ved NTNU, har vurdert antallet medisinstudenter i Norge, og hvordan de norske universitetene kan utdanne flere leger enn i dag. Noe av bakteppet for dette er Norges forpliktelser via internasjonale avtaler, eksempelvis WHO Kode for rekruttering av helsepersonell, til å ta et større ansvar for å utdanne eget helsepersonell.

Utvalget skulle i tillegg vurdere en modell hvor norske medisinstudenter i utlandet kan ta de siste årene i Stavanger. Det vil i så fall skje gjennom et samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen.

Utvalget foreslår at det opprettes 440 nye studieplasser i medisin i Norge, fra 636 til 1 076 studieplasser. Det vil si en økning på nær 70 prosent. For å oppnå dette, foreslår utvalget at universitetene øker bruken av desentraliserte studiemodeller. I slike modeller tar studentene deler av utdanningen sin utenfor universitetsbyen. I tillegg foreslår utvalget at mer praksis bør foregå i kommunehelsetjenesten.

Utvalget foreslår videre at det bør innføres en regulering av antallet nordmenn som studerer medisin i utlandet, gjennom Lånekassen.

Studenttall for de siste studieårene viser at nær 47 prosent av alle norske medisinstudenter nå studerer i utlandet, heter det i sammendraget i rapporten til Grimstadutvalget.

Dette er langt flere enn snittet for OECD-landene. Til sammen gjelder det over 3 000 norske studenter.

Dersom flere tar medisinutdanningen i Norge, vil flere nyutdannede leger få relevant erfaring fra norsk spesialist- og kommunehelsetjeneste. Derfor ble det i 2018 satt ned et utvalg som skulle vurdere om det er mulig å øke antallet studieplasser eller studiesteder, blant annet i mulighet til kapasitet og praksisplasser.

I sitt sammendrag trekker utvalget fram at to av tre norske medisinstudenter i utlandet studerer i Polen, Ungarn og Slovakia, og da ofte på engelskspråklige studier dominert av utenlandske studenter. Sammenlignet med land som Danmark og England ser utvalget at Norge skiller seg kraftig ut ved å ha så lavt ambisjonsnivå for utdanning av egne leger. Sverige har også nylig tatt grep for å øke egen utdanningskapasitet i medisin.

- Med legebehov og legedekning i Norge som bakteppe, peker utvalget på hvordan dimensjonering av studieplasser i medisin må ses i sammenheng med både helsetjenestens behov og internasjonale forpliktelser som Norge er en del av, skriver utvalget i sitt sammendrag.

De trekker fram at WHO-koden for rekruttering av helsepersonell løftes fram som en nøkkel til tydeligere politiske prioriteringer innen utdanning. Utvalget legger grunnlaget for en anbefaling om at vi i Norge på kort sikt bør rigge oss for å utdanne 80 prosent av de legene vi trenger selv, tilsvarende totalt 1076 studieplasser.

Forslag til en opptrappingsplan skisseres, med anbefaling om at opptrappingen skal være fullført så snart som mulig, og senest innen høsten 2027.

Grimstadutvalget kommer for øvrig med 19 ulike anbefalinger på fem ulike områder, utdanningskapasitet, studiemodeller, samarbeid om medisinutdanning i Stavanger, norske medisinstudenter i utlandet og rammevilkår for praksisstudier.

Kilde: Grimstadutvalgets rapport «Studieplasser i medisin i Norge. Behov, modeller og muligheter»: https://www.regjeringen.no/contentassets/9b5b81d102384507b85150f2e0f1b089/11745900_rapport_utredning_fra_grimstadutvalget.pdf