Sosiale medier og depresjon

Det er en sammenheng mellom unges bruk av sosiale medier og depresjon og atferdsproblemer, viser ny studie. Men andre forhold har større betydning.

Dersom en norsk ungdom øker bruken av sosiale medier med tre timer per dag, vil det gi en liten økning i depresjon, atferdsproblemer og alkoholforbruk. Det går fram av en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

De negative sammenhengene er imidlertid såpass små at foreldre ikke bør bekymre seg for mye, ifølge en omtale av studien på Folkehelseinstituttets nettsider.

- Funnene våre tilsier at foreldre i liten grad trenger å bekymre seg for at ungdommene deres vil bli deprimerte av å bruke sosiale medier, sier forsker Geir Scott Brunborg ved Folkehelseinstituttet.

- En kunne tenke seg at ungdom ble deprimerte av å sammenligne seg med andre på sosiale medier. Eller ble deprimerte av for lite kontakt med venner ansikt-til-ansikt. Men studien vår fant at sammenhengen var svak, sier Brunborg.

Ifølge forskeren har usunn livsstil og sosiale problemer større betydning for barns trivsel enn bruk av digital teknologi.

- Vil en redusere depresjon, atferdsproblemer og drikking blant ungdom, bør en velge andre tiltak enn å redusere tiden de bruker på sosiale medier. Kognitiv atferdsterapi, familiebaserte forebyggingstiltak, reduksjon i sosiale forskjeller og tiltak for å redusere tilgjengeligheten til alkohol i samfunnet ser ut til å være mer effektive i så måte, sier han.

FHI spurte 750 ungdommer med gjennomsnittsalder 15 år om tid brukt på sosiale medier, psykisk helse, adferd og alkoholbruk. Undersøkelsen ble gjort to ganger med et halvt års mellomrom, i 2014 og 2015, som del av FHIs Mitt liv-prosjekt. Ungdommene brukte i gjennomsnitt 2,5 timer på sosiale medier per dag i 2014.