Stor variasjon i innvandrerhelse

En ny rapport baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016, og ser på hvordan helse henger sammen med faktorer som alder, utdanning, arbeid, hvor lenge de har bodd i landet og diskriminering. Deltakerne i undersøkelsen var 4 339 innvandrere fra 12 ulike land, som hadde bodd i Norge i minst to år. Det er stor variasjon i helse mellom innvandrere med ulik landbakgrunn, og ikke minst mellom kvinner og menn, og det er større variasjon mellom ulike innvandrergrupper enn mellom innvandrere og resten av befolkningen, skriver Folkehelseinstituttet.

Et av de tydeligste funnene i rapporten er at andelen røykere var høyere blant innvandrermenn enn blant menn i befolkningen for øvrig. I enkelte grupper er andelen røykere dobbelt så høy som ellers i befolkningen, mens andelen røykere blant innvandrerkvinner er lavere enn blant andre kvinner.

Andelen som drikker alkohol er lavere i de aller fleste innvandrergrupper enn i befolkningen for øvrig, men det er en betydelig andel som drikker alkohol.

Det er også en lavere andel som er fysisk aktive blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Blant innvandrermenn hadde de som var fysisk aktive bedre helse enn de som ikke var det. Blant innvandrerkvinner var fysisk aktivitet kun relatert til bedre psykisk helse.

I motsetning til hva man kanskje ville forvente var det ikke slik at innvandrere med flyktningbakgrunn alltid hadde høyere andel med psykiske plager enn arbeidsinnvandrere. Det er lite psykiske plager blant innvandrere fra Somalia og Eritrea, mens andelen med psykiske plager var dobbelt så høy blant polske innvandrere som i befolkningen for øvrig.

Generelt var de som rapporterte å ha opplevd diskriminering også mest utsatt for psykiske plager. Et unntak er innvandrere fra Somalia og Eritrea.

De som føler liten tilhørighet til både Norge og opprinnelseslandet har høyest andel med psykiske plager, mens de som føler tilhørighet til begge land hadde lavest andel med psykiske plager.

Flere innvandrere opplever sykdom i yngre alder enn resten av befolkningen. De som har bodd i Norge kort tid har bedre helse enn de som har bodd lenge i Norge, selv når vi tar hensyn til alder. Det ser ut som om innvandrere kopierer livsstilen til nordmenn når de har bodd lenge i Norge. For eksempel er andelen menn som er fysisk aktive høyest blant de som hadde bodd lengst i Norge.

Utdanning er i mindre grad relatert til helse blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Dette kan henge sammen med at utdanning fra utlandet ofte ikke gjenspeiles i hverken arbeidsoppgaver, lønn eller anseelse i Norge. Inntekt og sysselsetting er relatert til god helse i undersøkelsen, mens det å ha en fysisk krevende jobb er relatert til å ha fysiske helseplager.

Dette er fjerde gang SSB gjennomfører en levekårsundersøkelse blant innvandrere, cirka hvert tiende år. Noen tydelige trender er at menn som røyker har gått kraftig ned i befolkingen for øvrig, men ikke blant innvandrermenn. Videre har andelen innvandrermenn med diabetes økt og blitt høyere enn andelen innvandrerkvinner med diabetes. Det ser også ut til at andelen som er fysisk aktive har økt mer blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig.