Studentene er svamper

Innledningsvis kom studenter fra odontologi- og tannpleierstudiet og en nylig ferdig utdannet tanntekniker med innspill og erfaringer fra sine praksisperioder. De snakket om hva det vil si, for dem, at en veiledningsperiode er god, og hva en god praksisklinikk innebærer.

Det har mye å si hvordan man blir møtt på veiledningsstedet, at en blir ordentlig introdusert. At det er en oppstartsamtale med avklaringer av forventninger. Kort sagt at det etableres et samarbeid med studenten før eller ved oppstart av praksisperioden. Oppfølgingssamtaler underveis er også viktig, der studenten får vite hva som er bra og hva som ikke er bra, og hva som kan gjøres annerledes. Ris og ros må balanseres. Mestringsfølelse kan ikke undervurderes. Det vurderes som viktig at veileder er tilgjengelig, men ikke nødvendigvis, eller helst ikke, til stede til enhver tid. Vi hørte også at det å få en tilbakemelding fra en fagperson med mye er erfaring gjør godt. Likeledes opplevelsen av at det settes av tid til studenten. Det er godt å oppleve at alle på klinikken involverer seg, og viser hva de gjør. For studenten er det fint å få utfordringer og å få lov til å samarbeide med alle yrkesgruppene på klinikken.

– Vi er svamper, sa en av tannpleierstudentene. – Vi vil være med på alt, og lære mest mulig.

Det ble også sagt at miljøet på arbeidsplassen er avgjørende for hvordan studentene trives i praksisperioden. Det er fint å føle seg velkommen. At man lærer seg hverandres navn, og hilser om morgenen. At man sitter sammen, i lunsjen og i arbeidstiden – og snakker sammen, diskuterer og viser mest mulig av arbeidsrutinene.