1 av 3 bryter hovedregelen
En ny, stor undersøkelse viser at 1 av 3 ikke ville ringt 113 aller først hvis en person faller bevisstløs om. Like mange er utrygge på hvordan utføre hjerte- lungeredning riktig, skriver Helsedirektoratet.
– Det er flott at 7 av 10 ville ringt 113 først, men det tallet burde vært mye høyere. Da kunne vi reddet mange flere liv årlig, sier overlege Conrad A. Bjørshol ved Stavanger Universitetssykehus (SUS).
Hvert får 3 400 mennesker i Norge hjertestans utenfor sykehus. Norge har akuttmedisinsk beredskap i verdensklasse, men i de kritiske minuttene før helsepersonell ankommer utgjør innsats fra de som tilfeldigvis befinner seg i nærheten ofte forskjellen på liv og død. Hovedregelen er at hvis en person er bevisstløs og ikke lar seg vekke, skal du ringe 113, både for å få hjelp til å undersøke videre, og for at en ambulanse kan komme raskest mulig til unnsetning.
– Jeg er mest redd for at grunnen til at så mange som hver tredje innbygger over 18 år i Norge ikke sier de ville ringt 113 aller først, er at de hverken gjenkjenner tegnene på hjertestans eller forstår viktigheten av å ringe medisinsk nødnummer umiddelbart, sier overlege Conrad A. Bjørshol som også er fagrådsleder for den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv».
– Sjansen for vellykket gjenopplivning øker dersom hjertestans gjenkjennes tidlig, HLR starter tidlig, og mulighet for elektrisk sjokk kommer tidlig. Alle disse tiltakene gjøres i et samarbeid mellom pårørende og publikum, 113-sentralene og ambulansetjenesten. Terskelen for å ringe 113 synes å være for høy. Den må reduseres, sier Bjørshol.
– Ifølge Norsk hjertestansregister hadde noen startet HLR før ambulansen ankom i 82 prosent av tilfellene i 2018. Dette er en høyere andel enn i noen andre hjertestansregistre i verden, sier professor og overlege i anestesi Jo Kramer-Johansen ved legeambulansen i Oslo og Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS). Men andelen varierer fra 65 til 91 prosent avhengig av hvor i landet hjertestans inntreffer. I fjor fikk 771 tilbake egensirkulasjon og ble fraktet til sykehus. Det utgjør nesten en tredjedel (27 %) av pasientene hvor ambulansen startet eller fortsatte behandling. 405 personer overlevde i minst 30 dager (14 % av ambulansebehandlede). I tilfellene hvor noen observerte at de falt om og første hjerterytme kunne behandles med en hjertestarter (477 pasienter i 2018), overlevde 192 (40 %).
– Av disse var det 23 som overlevde etter at noen på stedet hadde startet HLR og gitt et sjokk med en hjertestarter allerede før ambulansen ankom. Denne andelen har vært stabil de siste årene, men vi tror tiltakene i «Sammen redder vi liv»-dugnaden vil vise effekt i denne viktige gruppen fremover, sier Kramer-Johansen.