Mindre antibiotikabruk i USA

Nye regler ga stor reduksjon i antibiotikabruk i USA, skriver forskning.no.

En ny rapport melder om 43 prosent reduksjon i bruk av medisinsk viktige antibiotika i amerikansk kjøttproduksjonen de siste to årene.

Antibiotikaresistens er på topplisten over trusler mot folkehelsen i verden.

Overforbruk av antibiotika leder til antibiotikaresistens, og nærmere 80 prosent av verdens antibiotikaforbruk går til matproduksjon.

I USA var det som i de fleste land utenfor EU, mulig for bønder å kjøpe antibiotika over disk.

I januar 2017 ble det i USA innført et nytt direktiv som krevde at kun veterinærer kunne skrive resepter eller selv gi antibiotika fra listen over medisinsk viktige antibiotika som også brukes av pasienter i Norge og resten av verden.

En ny rapport viser nå at effekten av dette direktivet har vært større enn forventet.

US Food and drug administration (FDA) måtte holde tilbake rapporten for å regne over resultatene nok en gang, men tallene er riktige.

Rapporten viser en nedgang på 33 prosent på bruk av medisinsk viktige antibiotika på matproduserende husdyr på ett år, og 43 prosent på to år.

Dette gir en årlig reduksjon på 2 796 128 kilo av viktige antibiotika, som ville utgjort det totale norske antibiotikaforbruket for mennesker og dyr i over 50 år.

Professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Ørjan Olsvik, applauderer resultatene fra USA.

- Dette er en viktig nyhet i global sammenheng. Tallene fra USA viser at det er mulig å gjennomføre tiltak som gir effekt. Rapporten vil gi en signaleffekt til matprodusenter, myndigheter og forbrukere over hele verden, sier Olsvik.

Antibiotikaresistens er allerede i dag et gigantisk problem, forklarer professoren.

- I Europa dør det årlig 33 000 mennesker på grunn av antibiotikaresistens. Særlig barn under ett år er utsatte. Dette gjelder spesielt i Sør-Europa, der bruken av antibiotika på folk og husdyr har vært mer slepphendt enn i nord. Selv med strenge EU-regler, bruker man i Spania 300 milligram antibiotika for å produsere ett kilo kjøtt. I USA brukte man to tredjedeler av dette, før de nye reglene trådte i kraft, sier professoren.

Resistente bakterier kjenner ingen landegrenser, påpeker Olsvik.

- Om man havner på et gresk sykehus etter en mopedulykke, tar man floraen av resistente bakterier fra sykehuset med seg hjem. Det samme skjer om man har oppholdt seg i for eksempel India eller Pakistan over lengre tid, der resistente bakterier er del av den vanlige floraen. Enda større risiko er det med medisinsk turisme som blir stadig mer utbredt, sier han.

- Det blir ikke funnet nye antibiotika - og de vi har, skal også brukes på behandling av våre etterkommere. Myndighetene spiller en viktig rolle, men også matprodusenter og forbrukere kan gjøre sitt, sier Olsvik.

- I Norge har vi nærmest fjernet antibiotikabruken i oppdrettsnæringen gjennom å gi fisken vaksiner, mer boltreplass og bedre fôr. I USA blir norsk laks av og til merket som antibiotikafri, og oppnår dermed bedre priser. Gjennom vår forbrukermakt kan vi presse produsenter til å redusere bruken av antibiotika, sier Olsvik.