Lite pasientbehandling

Han bekrefter at det har vært lite pasientrettet aktivitet ved senteret.

- Har kompetansesenteret innfridd de målene som ble satt for det?

- Kun delvis. Planen var at det skulle foregå spesialistbehandling ved kompetansesenteret, men det er allerede etablert ganske mange tannlegespesialister i Agder og på kysten mot Oslo. For fylker som ligger nær Oslo, er det lettere å sende pasientene til Oslo enn til Arendal, sier Lüdemann.

Senteret har også hatt problemer med rekrutteringen, ifølge styrelederen.

- Det har vært i underkant av 12 årsverk ved TkS, og det har vært vanskelig å rekruttere spesialister dit.

Vanskelig lokalisering

- Hva kunne vært gjort annerledes?

- Lokaliseringen har vært utfordrende. Det er greit å desentralisere, men det må være nok pasienter til at man kan rekruttere spesialister til området.

Han bekrefter at Arendal nok var dét av kompetansesentrene som hadde en beliggenhet som i størst grad oppfylte de distriktspolitiske målene.

- Tankegangen var riktig. Men når det er såpass mange spesialister i området fra før, ble det vanskelig.

Forskning i fylkene

Når det gjelder forsknings- og fagutviklingen ved senteret, ønsker fylkene å ta ansvar for den selv.

- Vi må finne ut hva vi ønsker å videreføre. Det er også mulig at fylkene kan søke om de pengene som HOD hittil har bevilget til forskning og utvikling til TkS, dette skal vi ha en dialog rundt, sier Lüdemann.

- Har kompetansesentrene i Norge livets rett?

- Jeg synes ideen om kompetansesenter er fornuftig. Men antakelig må man finne ulike løsninger på hva de skal inneholde, i ulike deler av landet, sier Lüdemann.

Fylkene melder seg ut av samarbeidet om senteret fra årsskiftet. Kompetansesenteret vil bestå ut 2019.

Kunne tenkt seg Agder som eier

Daglig leder ved TkS, Jan Ingve Helvig, bekrefter at det har vært vanskelig å rekruttere til senteret.

- Norge er et lite land, og det er til og med vanskelig å skaffe nok kompetanse til fakultetene. Vi har hatt en gullalder i privat sektor, og de fleste har prioritert det fremfor akademisk karriere, sier Helvig.

Han synes det har vært vanskelig å legge langsiktige planer for senteret.

- Vi har vært prisgitt statsbudsjettet, ettersom de fem fylkene har ønsket å bidra minst mulig økonomisk, sier han.

Slik situasjonen er nå, er Helvig enig i at det ikke er hensiktsmessig å fortsette driften av senteret.

- Det viste seg at det var vanskeligere enn man trodde å ha et slikt senter i Arendal. Det som hadde vært ønskelig er om Agder kunne ha overtatt, i form av en virksomhetsoverdragelse, tilsvarende det som er gjort i Trøndelag, sier Helvig.

Lüdemann sier til dette at samtlige fylker til enhver tid har oppfylt sine økonomiske forpliktelser i henhold til selskapsavtalen.

- Det har heller ikke vært noen uvilje mot dette fra noen av eierfylkene. Likedan har en fra eiernes side vært opptatt av at senteret ble drevet forsvarlig økonomisk, sier han.

Må se på organiseringen

Camilla Hansen Steinum, president i Den norske tannlegeforeningen, sier kompetansesenteret i Arendal har vært et senter hvor Stortingets intensjon om bedre spredning av spesialistkompetanse er fulgt opp.

- Senteret har også hatt et samarbeid med sykehuset i Arendal. Nedleggelsen føyer seg imidlertid inn i rekken av endringer som er gjort ved flere av de andre kompetansesentrene, og viser at det nå er svært viktig å se på hvilke oppgaver kompetansesentrene skal ha i fremtiden og hvordan de skal organiseres, sier hun.

- Vil ikke overprøve avgjørelsen

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke sier Helse- og omsorgsdepartementet ikke vil overprøve fylkeskommunenes avgjørelse.

- Det er fylkeskommunene som er ansvarlige for kompetansesenteret i Arendal, og som har besluttet å nedlegge senteret. Dette er ikke noe Helse- og omsorgsdepartementet kan eller skal overprøve. Jeg har forstått at bakgrunnen blant annet er sammenslåingen av fylker. Fremover blir det viktig å vurdere på hvilken måte de berørte fylkeskommunene kan delta i blant annet forskning og spesialistutdanning av tannleger, sier hun.