Legger ned kompetanse-senteret i Arendal

Den norske tannlegeforenings Tidende nr. 3 2019 fokuserer i en artikkelserie på de regionale odontologiske kompetansesentrenes rolle. Det er aktuelt sett i lys av regionendringer, men og som en konsekvens av aktuelle punkter i regjeringsplattformen som signaliserer satsing på tannhelsetilbudet.

Artikkelserien kommenterer vedtatt nedleggelse av senteret i Arendal. Styreleder Per Lüdemann er kilde til en påstand om at det har vært vanskelig å skaffe nok pasienter og god nok kompetanse til senteret. Journalistens vinkling er selvfølgelig avgjørende for virkelighetsbeskrivelsen. Nyanser kommer ikke tilstrekkelig frem i valgte fremstilling. Som de ansatte ved senteret her belyser er det avgjort klinisk aktivitet ved senteret som dessuten har vært et viktig bidrag til forsvarlig økonomisk drift.

Nyanser kommer ikke tilstrekkelig frem i valgte fremstilling. Som de ansatte belyser er det avgjort klinisk aktivitet ved senteret, som dessuten har vært et viktig bidrag til forsvarlig økonomisk drift.

TkS har bidratt til spredning av kompetanse gjennom også å inkludere privat allmenntannlege i et doktorgradsstudium veiledet av egne ansatte i samarbeid med UiO. Sist og ikke minst har senteret vist evne til på lokalt og nasjonalt plan å bidra til viktig kunnskapsbygging rundt TOO (tilrettelagt tannbehandling overfor pasienter utsatt for tortur, overgrep eller som har odontofobi). Dette i gjensidig samarbeid med UiO, nettverket av seks odontologiske kompetansesentre med Senter for odontofobi (TkVest) og lokale ressurser (enkeltindivid, spesialisthelsetjeneste og flere kunnskapssentre).

Sent i 2017 fremmet styrets ansattrepresentant spørsmål om verdien av å søke å etablere samarbeid med Universitetet i Agder, gjerne gjennom representasjon i selskapets styre. Dette forslaget ble ikke fulgt opp. Sannsynligvis forelå det allerede på dette tidspunkt planer om å se seg tjent med å integrere senterets statlige oppgaver i kommunal linjeorganisasjon. En alternativ måte å organisere oppgavene gitt de regionale odontologiske kompetansesentre, men hvor tilknytning til universitets- og høyskolesektoren av HOD er presisert å være grunnleggende. Instruks til daglig leder om å arbeide med evigheten som perspektiv, blir i en slik sammenheng dessverre lite troverdig.