To snille kjemper i Skien

Clydesdale er en av verdens største hesteraser. Voksne individer kan veie opptil ett tonn. Barlands hingster er bare to år gamle, men ruver godt i landskapet allerede. I Skottland, der rasen opprinnelig kommer fra, kalles de «gentle gigants». Ifølge Barland er dette en beskrivelse som passer godt.

- Egentlig heter de Tornado og Hurricane, men jeg kaller dem Bamse og Tusse. De er like av utseende, men personligheten er veldig forskjellig. Bamse går rett på og vil ha kos hele tiden. Tusse er av den mer forsiktige typen. Helst vil han stå på trygg avstand med hodet høyt og følge med på det som skjer, forteller Barland.

Opprinnelig var Clydesdale en liten, men sterk trekkhest i det skotske høylandet. Mot slutten av 1700-tallet ble rasen krysset med større hester fra Belgia. Resultatet ble en stor, sterk og sunn rase med godt gemytt. Clydesdale ble populær både som arbeidshest og krigshest. I dag er rasen svært sjelden, og var inntil nylig ikke registret i Norge.

- Det er fryktelig synd at Clydesdale-rasen er i ferd med å forsvinne. Dette er utrolig artige hester som oppfører seg mer som en hund enn en typisk hest. Da jeg nærmest ved en tilfeldighet fikk sjansen til å kjøpe to stykker, slo jeg til, sier Barland entusiastisk.

Fascinert av arbeidshesten

Hun begynt på rideskole da hun var sju, og har i alle år siden drevet med hest og dressurridning. Barland bor sammen med mann og to barn på et småbruk i Skien. For halvannet år siden flyttet Bamse og Tusse inn i stallen. Planen er å holde dem som bruksdyr. Lære dem å trekke plog på jordet og tømmer i skogen. Bak ligger et ønske om å ivareta tradisjonen og kunnskapen om hesten i arbeid.

- Jeg har alltid vært opptatt av arbeidshestens rolle opp gjennom historien. Spesielt fascinert er jeg av Clydesdales-rasen. De er store og sterke og har et allsidig brukspotensial. Først og fremst er dette en hobby. Jeg har ingen planer om å bytte ut tannlegeyrket med gårdsdrift, ler Barland.

Til daglig jobber hun som tannlege på Søsterhjemmet medisinske senter i Porsgrunn. Hver morgen før hun drar hjemmefra, er det å komme seg opp tidlig for å fôre hestene, og bære vann.

- Vi har ikke innlagt vann i stallen, så 100 liter må bæres både morgen og kveld. På ettermiddagen må hestene børstes og stelles. Og så er det tid for arbeidstrening og tømmekjøring. Det å ha hest blir en livsstil, det kommer man ikke utenom, sier hun.

Går ut og inn som de vil

Bamse og Tusse står i åpen stall. I løpet av dagen går de ut og inn som de vil. Ute har de tilgang på store områder hvor de kan herje rundt og mosjonere. Men rideklare er de ikke, ryggvirvlene til Clydesdale-rasen er ikke ferdig utviklet før hestene er rundt seks år gamle. Hovene derimot, de vokser raskt. Hver fjerde uke kommer smeden innom for å skjære dem ned.

- De har ikke begynt å dra tømmer ennå. De er så store og sterke at jeg må være helt sikker på dem før jeg tør å spenne dem for. Det har vært mye nytt å sette seg inn i løpet av halvannet år med Bamse og Tusse. Men det går greit bare man er innstilt på å bruke mye tid på hestene, sier Barland.

Det er ofte sagt at hesten er klok. Barland, som i løpet av livet har blitt kjent med en rekke hester, mener at spennet er veldig vidt - akkurat som hos oss mennesker. Men at hesten har et godt utviklet kommunikasjonssystem og et vidt følelsesspekter, det er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at hesten betyr mye for mange mennesker.

- Vi lever i en tid hvor alt skal gå så fort og det meste måles i kroner og øre. Hestene gir meg kun glede i arbeidet, ingenting mer. På litt lenger sikt kan kanskje disse snille kjempene også være et tilbud til mennesker som av ulike årsaker kan ha glede av en dag eller to ute i skogen sammen med en arbeidshest. Jeg har jobbet som ridelærer, og vet hva det å være i kontakt med hester kan bety for folk, sier Barland.