Kvinner og menn har like sjanser

Nåløyene er smale for dem som vil få høyere stillinger ved universiteter og høyskoler, men det er ikke kjønn som avgjør hvem som kommer seg gjennom, viser ny rapport, skriver forskerforum.no.

- Når vi sammenligner kvinner og menn, født i samme år, som jobber i samme fagfelt og i samme type arbeidssted, i samme tidsrom, er sannsynligheten relativt jevn for at de gjør et karrierehopp, sier forskningsleder Nicoline Frølich i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

NIFU har sett på de «kritiske overgangene», fra stipendiat til postdoktor eller førsteamanuensis og videre fra førsteamanuensis til professor.

Kvinner er i flertall som doktorgradskandidater og postdoktorer, men i mindretall i høyere stillinger. Nå har NIFU sett på dem som ikke faller fra eller stopper opp, men som klatrer i systemet. For dem er ikke kjønn en statistisk relevant faktor, viser analysen, med unntak av én av overgangene, den fra førsteamanuensis til professor.

«Analysene våre viser ingen klar kjønnsforskjell hverken i sannsynligheten for at stipendiater blir henholdsvis postdoktorer og førsteamanuenser, eller for at postdoktorer blir førsteamanuenser», skriver NIFU-forskerne i rapporten.

Det er altså andre faktorer som forklarer. For eksempel er det flere stipendiater i medisinske fag som blir postdoktor enn det er i humaniora og samfunnsfag. Stipendiater på statlige høyskoler blir sjeldnere postdoktor og oftere førsteamanuensis, og de som går rett fra doktorgrad til førsteamanuensis, har oftere vært førstelektor eller postdoktor før.

Rundt to av tre professorer er menn. Det er fire prosentpoeng mer sannsynlig at menn blir professor enn at kvinner blir det, og sannsynligheten for at kvinner blir professor er enda lavere i realfagene. I de medisinske fagene har kvinner og menn lik sannsynlighet for å bli professor.

Kilde: Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektorenNIFU-rapport 10: 2019. Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet