Materiale og metode

Prosjektet er en retrospektiv studie, og er vurdert og godkjent av Regional etisk komite (REK 2013/738). Vi gjennomførte et søk i operasjonsplanleggingsverktøyet Orbit (Evry Healthcare Systems AB, Kristianstad, Sverige) og identifiserte der alle frakturer i mandibula eller maxilla som ble operert i regi av Kjevekirurgisk avdeling i perioden 2006–2011. Av søketekniske årsaker ble flere grupper pasienter ekskludert: Kjeveoperasjoner der pasient var registrert innlagt på annen avdeling er ikke tatt med. Dette gjelder bl. a. de fleste multitraumepasienter. Zygoma-, -nese-, eller orbitafrakturer er heller ikke inkludert. Pasienter med kjevebrudd som ikke ble behandlet operativt i narkose ble ekskludert, dette gjelder typisk behandling med lukket reponering og intermaxillær fiksasjon.

Vi foretok deretter en manuell gjennomgang av pasientjournalen for hver pasient og registrerte kjønn, fødselsår, hjemkommune, henviser, skadested, skademekanisme, skadetype og mistanke om alkoholpåvirkning. Deskriptiv statistikk og chi-kvadrattest ble utført ved hjelp av Stata/IC versjon 14.1 (StataCorp LP, College Station, Texas, USA).

Vi identifiserte 279 operasjoner i tidsperioden, på 226 menn og 53 kvinner. 253 av disse var mandibulafrakturer, 44 frakturer i maxilla og 14 hadde frakturer i begge kjever (figur 1). Gjennomsnittsalderen ved skade var 34,3 år (SE: 1,1, min: 5 år, maks: 91 år).

Resultater

Aldersgruppen 21–30 år var hyppigst involvert (figur 2). Vold var vanligste enkeltårsak til kjevebrudd, fulgt av fall og trafikkulykker. Sykkelulykker (n=28) er inkludert i trafikkulykkene, og to av fallskadene var selvpåførte i suicidal hensikt. Menn var overrepresentert i alle årsakskategorier, men særlig ved voldsskader, 102 mot 4 (figur 3). Geografisk fordeling for skader forårsaket av vold/ikke-vold fremgår i figur 4. Det var en kraftig nedgang i voldsskader i overgangen mellom 2008 og 2009, men en tilsvarende nedgang ses også i brudd med annen skadeårsak (figur 5). I Haugesund gikk antall voldsskader kraftig opp igjen i 2011. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i nedgangen i voldsskader mellom byer (Bergen, Haugesund) og Vestlandet for øvrig. Flest kjevebrudd ble registrert i Bergen, totalt 109, hvorav 46 ble forårsaket av vold (figur 5). 135 (48 %) av pasientene hadde 2 eller flere frakturer. I 125 (45 %) av tilfellene var det ut ifra journal mistanke om alkoholpåvirkning hos den skadede, men hos kun 18 var testresultat tilgjengelig og positivt (promille 0.7–4,6; gjennomsnitt 1,9) Kjevebruddene behandlet ved avdelingen ble hovedsakelig henvist fra andre sykehus, hvorav 36 fra Haugesund og 19 fra Førde (figur 6). Totalt 87 kom fra legevakt og 49 kom direkte meldt til AMK. 19 pasienter med kjevebrudd ble primært henvist fra tannlege i løpet av denne perioden (figur 6).

Diskusjon

Kjevekirurgisk avdeling ved HUS er en av landets største avdelinger i sitt slag, og det er trolig at vi med vårt søk har fanget opp de fleste operasjonstrengende kjevebrudd på Vestlandet. Det er imidlertid en del svakheter i materialet: Kun pasienter som har vært innlagt på avdelingen ved operasjonstidspunkt er registrert. Dette betyr at de fleste multitraumepasienter sannsynligvis er utelatt, da disse ofte har andre avdelinger som moderavdeling, for eksempel nevrokirurgisk,- ortopedisk,- eller kirurgisk avdeling. Dette er imidlertid et relativt lite antall pasienter, og oftest ikke assosiert med vold (7). Zygoma-, nese- og orbitafrakturer utgjør et stort volum av ansiktsfrakturer, og er i likhet med kjevebrudd ofte resultat av voldshandlinger. Disse er imidlertid også utelatt, da de behandles ved både Øre-nese-halsavdelingen og Kjevekirurgisk avdeling, og kriteriene for hvor pasienten opereres er ikke konsistente. Det er imidlertid ingen ting som skulle tilsi at forholdstallet mellom kjeve- og mellomansiktsfrakturer skulle ha endret seg i perioden. Øre-nese-halsavdelingen har hatt en tilsvarende nedgang som vi har observert (personlig meddelelse).

I den aktuelle tidsperioden hadde (og har fremdeles) sykehusene i Førde og Stavanger kjevekirurgisk kompetanse. Det er trolig at tilfellene sendt fra Førde sentralsjukehus, 19 stk., representerer de fleste tilfellene derifra, mens vi antar at Stavanger universitetssjukehus har operert de fleste kjevebruddene ved eget sykehus, og at de 13 som er operert ved Haukeland har utgjort mindretallet. Materialet totalt sett er derfor på ingen måte komplett.

Resultatene fra vår undersøkelse er helt i overenstemmelse med en større multisenterstudie med 13 traumesentre i Europa (8). Over 70 % av de registrerte pasientene menn, og vold og fallulykker dominerte traumeårsak. Frakturer i mandibula dominerte (figur 7).

Alkohol spiller en betydelig rolle ved ansiktsskader (2, 3). Hvorvidt skjenketidene spiller inn, er imidlertid omdiskutert. I Trondheim, som også reduserte skjenketidene høsten 2008 fra kl. 0300 til 0200, ble det observert en nedgang i voldstilfellene, og politiet knyttet dette direkte til innskjerpingen (9). Liknende effekter ble ikke sett andre steder, og i Bergen økte antall registrerte voldstilfeller i byen etter en halvtimes skjenketidsreduksjon (10). Dataene for Haugesund i samme periode er motstridende (10, 11). Problemene med å analysere faktorer som spiller inn når det gjelder alkohol og voldsutøvelse er diskutert flere steder, og man har generelt lite holdepunkter for å trekke klare konklusjoner (11). Til tross for en økning i politiregistrert voldsutøvelse i Bergen og Haugesund i 2008–2009, gikk antallet opererte kjevebrudd kraftig ned i samme periode. Dette indikerer at voldsutøvelsen kan ha vært mindre alvorlig, og i tråd med antakelsen om at alkoholrelatert vold gir mer omfattende skader (6). Det ses også en nedgang i ikke-voldsrelaterte frakturer fra 2008. På grunn av mangler i datagrunnlaget kan vi ikke si om dette er alkoholrelaterte skader, som for eksempel fall i alkoholpåvirket tilstand. Nedgangen av voldsrelaterte kjevebrudd er ikke signifikant høyere i Bergen og Haugesund enn resten av Vestlandet i denne perioden. Man kan spekulere i at dersom det var en klar sammenheng mellom skjenketider og frakturbehandling ville dette vært mest uttalt i de større byene. En slik sammenheng kan altså ikke påvises statistisk.

Ved nesten halvparten av alle kjevebrudd behandlet (45 %) ble det påvist eller mistenkt alkoholpåvirkning. Disse tallene er heftet med stor usikkerhet og er til dels tolket retrospektivt. Kun et fåtall av de skadede er promilletestet ved Haukeland, selv om det ikke kan utelukkes at mange er testet ved henvisende institusjon uten at testresultatet er videreformidlet. At alkohol er en klar risikofaktor for å pådra seg kjevefrakturer er nok uansett ikke noen overraskelse (figur 8, 9).