Sykehjelpsordningens økonomi påvirkes av covid-19
Alle tannleger med norsk autorisasjon og som praktiserer i Norge er med i Sykehjelpsordningen, som finansieres ved overføringer fra staten. I år er utbetalingene høyere enn normalt, samtidig med at inntektene vil bli lavere. Det har sammenheng med covid-19-situasjonen, sier styreleder Aleidis Løken, og legger til at styret følger situasjonen nøye.
Tekst og foto
For meg virker det som om flere har oppdaget Sykehjelpsordningen i år. Vi mottar flere sykemeldinger enn tidligere, og i dagene etter 12. mars så vi en helt tydelig topp. Vi ser også at tilbudet ved Villa Sana på Modum blir brukt i langt større grad enn tidligere. Før ble ikke tilbudet benyttet fullt ut, mens situasjonen nå er at vår behandlingskvote er brukt opp.
– Har du noen tall som viser økningen i sykemeldinger og utbetalinger?
– Av 297 sykemeldinger hittil i år (per 21. september) dreier 35 seg om selve sykdommen covid-19, eller det vi antar er covid-19. Mange av dem kom i mars og i løpet av en ukes tid, mens vi i en normaluke mottar fire sykemeldinger i gjennomsnitt. Andre diagnoser som vi knytter til covid-19-situasjonen er eksempelvis engstelse for smitte, engstelse for luftveisinfeksjon og risiko for smitte.
I et normalår mottar vi til sammenligning rundt 200 sykemeldinger. Det svinger litt fra år til år, uten at vi vet hvorfor, men antallet ligger som regel mellom 190 og 210. Disse forskjellene gir seg noe utslag i utbetalingene, som i de siste årene normalt har ligget på rundt 20 millioner i gjennomsnitt. Hittil i år har vi utbetalt 24 millioner. Til sammenligning hadde vi på samme tidspunkt i fjor (21. september) utbetalt 15 millioner kroner. Tallene er dog ikke helt sammenlignbare all den tid en del av utbetalingene stammer fra sykedager påløpt året før.
– Som styreleder i Sykehjelpsordningen synes jeg det er fint at flere oppdager den gode ordningen som omfatter alle tannleger, og som skal komme alle til gode. Jeg tror forresten at det fortsatt er nødvendig å minne om at Sykehjelpsordningen er noe annet enn Sykeavbruddskassen, som er en ordning forbeholdt medlemmer i NTF, og som forutsetter at en betaler inn en premie for å få noe tilbake når sykdom inntreffer. Kort fortalt dekker Sykehjelpsordningen bortfall av inntekt, mens Sykeavbruddskassen dekker praksisutgifter som påløper når man er syk.
– Du sier at Sykehjelpsordningen er offentlig finansiert. På hvilken måte?
– Sykehjelpsordningens økonomi er basert på at Helsedirektoratet betaler inn til ordningen 0,84 prosent av det beløpet som representerer trygdens overføringer til tannbehandling gjennom Helfo. Derfor er det slik at i år vil inntekten bli redusert, siden vi forventer at sluttresultatet vil vise en klart lavere aktivitet i tannhelsetjenesten, grunnet nedstengning i en periode, og mindre aktivitet etter gjenåpningen. Inntektssiden har altså tett sammenheng med hvor mye tannlegene jobber. Når tannlegene jobber mindre, og ordningen dermed får mindre penger inn, samtidig med at utbetalingene øker, skjer det noe i regnskapet, som vi ikke hadde regnet med.
– Hvilke konsekvenser vil dette få?
– Vi som sitter i styret vil antagelig måtte vurdere å foreta enkelte endringer som følge av denne situasjonen. Dette til tross for at vi har en egenkapital på rundt 80 millioner kroner, som skriver seg fra overføringer fra Helfo gjennom årenes løp, i tillegg til ordningens avkastning. At renten er omtrent lik null hjelper oss ikke i denne situasjonen. Det hører for øvrig med til historien at Sykehjelpsordningen har hatt god økonomi de siste ti-årene, mens den før dette i perioder hadde større økonomiske utfordringer.
I vedtektene er det flere punkter som sier hvordan styret skal forholde seg. Eksempelvis heter det (i punkt 6.6) at hvis utgiftene overstiger inntektene, skal styret overveie vedtektsendringer.
Når det er sagt har styret foreløpig ikke hatt diskusjoner som har ledet frem til å konkretisere hva eventuelle endringer skal innebære.
– Har dere sett på hvor dere har de største utbetalingene?
– Ja, vi ser at vi har en svært god ordning når det gjelder svangerskap, og blant annet som en følge av dette, at de største utbetalingene gjennom Sykehjelpsordningen går til gruppen mellom 30 og 40 år. Ordningen gir like mye til tannleger som blir mødre, som til tannleger som blir fedre. Like fullt går mesteparten av svangerskapsutbetalingene til kvinner. Ganske enkelt fordi flertallet av tannlegene i denne aldersgruppen er kvinner. Tallene er henholdsvis 7 millioner til kvinner og 3,7 til menn. Dette er altså svangerskapsutbetalingene. Når det gjelder Covid19-relaterte sykemeldinger ser vi at det er svært få yngre som er rammet.
– Hvordan er fordelingen mellom kvinner og menn når dere ser på de totale utbetalingene?
– Totalt sett har vi i år utbetalt 16 millioner til kvinner og 8 millioner til menn gjennom Sykehjelpsordningen.
– Hvor mye kan en enkelt mottaker få gjennom Sykehjelpsordningen?
– Regelen er at du kan få sykepenger i maksimalt 250 dager, og maksimalt motta 90 prosent av fjorårets inntekt. Sykehjelpsordningen avkorter altså dersom beløpet overstiger dette. Gjennom Nav kan du få utbetalt 75 prosent av 6G, som vil si 454 000, og fra Sykehjelpsordningen kan du motta en dagsats på 2 413 kroner i 250 dager i tillegg, det vil si 603 000 kroner. Når dette legges sammen er utbetalingen 1 057 000, forutsatt at dette ikke overstiger de nevnte 90 prosent.
– Dette er med andre ord en god ordning, som vi er heldige å ha. Noe vi særlig merker i en situasjon som den vi er og har vært oppe i nå i år. Det er mange som ikke er forsikret, og trygden gir lite. Da er Sykehjelpsordningen en svært god støtte. Dette ønsker vi å bevare på best mulig måte, og vi i styret opplever at vi har en viktig oppgave, særlig i et kriseår som vi er inne i nå.