Eldre er blitt yngre

Finske 75- og 80-åringer gjorde det bedre på nær alle fysiske og mentale tester i dag sammenlignet med for 30 år siden. Norske data peker i samme retning, skriver forskning.no.

Finske 75- og 80-åringer ble testet i 1989 og 1990. Så ble folk på samme alder testet igjen i 2017 og 2018.

Resultatene viste at den senere generasjonen gjorde det bedre på nesten alle fysiske og kognitive tester. Med andre ord, de var i bedre form og klarere i toppen.

Eldre i dag hadde blant annet bedre muskelstyrke, høyere gangfart, reaksjonshastighet og arbeidsminne.

Studien tyder på at dagens eldre ikke bare lever lenger, men at de også har flere år med god funksjon, ifølge en pressemeldingen fra finske University of Jyväskylä.

De som er rundt 75 år i dag har vokst opp i en annen verden enn de som ble født 30 år tidligere, påpeker en av forskerne bak studien, postdoktor Matti Munukka i pressemeldingen.

– Det har skjedd mange gunstige endringer. Det inkluderer bedre ernæring og hygiene, forbedret helsevesen og skolesystem, mer tilgjengelig utdanning og forbedret arbeidsliv.

Alle deltakerne ble rekruttert fra samme område, testene var like i begge omganger og ble gjort ved samme laboratorium.

De kognitive testene gikk blant annet ut på at deltakerne skulle huske rekker av tall. De ble bedt om å si alle finske ord de kom på som begynte med bokstaven K. Og de skulle trykke så raskt de kunne på knapper som lyste.

I de fysiske testene ble blant annet gangfart, gripestyrke og maksimal utpust målt.

Den senere generasjonen gjorde det i gjennomsnitt bedre på alle de kognitive testene. Forskjellen var statistisk signifikant bortsett fra for menn på to av oppgavene. Testene målte blant annet de eldres arbeidshukommelse, reaksjonshastighet og taleflyt.

På de fysiske testene fant ikke forskerne forbedring av lungefunksjonen. Men ganghastigheten var i gjennomsnitt 0,2 til 0,4 m/s raskere hos den senere generasjonen. Gripestyrken var betydelig bedre. Styrken i beina, målt ved å strekke ut knærne, var 20 til 47 prosent bedre.

Målene gir en pekepinn på generell helse. Det har blant annet vist seg at eldre som er sterke i klypa har lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, slag og ulykker. Ganghastighet og muskelstyrke er også koblet til helse og fungering i hverdagen.

Resultatene stemmer overens med det man ser i Norge og i andre nordiske land, forteller Bjørn Heine Strand. Han er forsker ved Folkehelseinstituttet og studerer blant annet fysisk funksjon hos eldre.