Kan to-årig turnustjeneste hjelpe på tannlegemangelen?

Fra NTFs generalforsamling 1920:

«Beslutningen fra i fjor om at uteksaminerte tandlæger paalægges en to-aarig kandidattjeneste før de faar jus practicandi vel overveiet og gjennemtænkt?»

Fungerende præsident takket Büring Dehli for foredraget og henstillet til professor Glad at uttale sig.

Glad fandt at det fra utdannelsens synspunkt var heldig, da det jo var meget utviklende; men det var ikke retfærdig at den opvoksende tandlægestand skulde paalægges et slikt socialt arbeide.

Caspar v. Krogh: Denne sak maatte sees kraftig fra begge sider. Kandidattjenesten er et onde; men man maa vælge det mindste onde. En uerfaren hjælp er ikke av det gode. Det er ikke heldig for klinikkerne at skolebarna er prøvekluter. Satte man 2 aar, vilde det første ingen hjælp være, det andte aar kanskje en liten hjelp. Det er galt at si det er gratis arbeide. Det er godt betalt. Klinikkerne vil naturligvis helst undgaa det; men kan ikke nøden avhjælpes, maa vi ta skridetet og paalægge de unge dette arbeide.

8. hefte, 1920

Fluorider i kariesprofylaksen

For dem som engasjerer seg i profylaktiske spørsmål forekommer det for øvrig påfallende hvor tungvint distribusjonen av fluor-tannkrem er. Inntil for et år siden var fluor-tannpasta belagt med resepttvang, for tiden er pastaen et håndkjøspreparat som bare selges på apotek. At fluor-tannkrem henregnes blant legemidlene er på mange måter en stor fordel ved at produktet bl.a. må godkjennes før det kommer i salg, og at det er underlagt strenge regler for hvordan reklamen kan drives. Ordningen har imidlertid også sine ulemper det er ikke alle i vårt land for hvem et apotek er lett tilgjengelig, mye enklere hadde det vært om befolkningen kunne kjøpe effektive fluorpastaer i dagligvareforretningene.

I pressen har vi registrert at det i den senere tid har vært en viss interesse for dette spørsmål. Vi håper derfor at de rette myndigheter snarest tar opp arbeidet med å finne frem til en salgsform for fluorpasta som kan bevare fordelen ved det system man har i dag, samtidig som man unngår ulempene.

Fra Avdeling for stands- og foreningsanliggender, redigert av generalsekretær Arne Sollund. Desember 1970

Ja til Norsk Helsenett

JA – jeg trenger Norsk Helsenett. JA- jeg er fornøyd med Norsk Helsenett. Det gir meg elektronisk direkteoppgjør med HELFO. Det tar cirka ett minutt å kjøre oppgjør og en slipper alt papiret som før måtte sendes inn. Dermed sparer en også miljøet. Oppgjøret er på konto to-tre dager etter innsending. Dette gir bedre likviditet. Feilførte skjema kan alle komme ut for. De fleste har evne til å lære av sine feil så de blir færre etter hvert. Det er også god service overfor mine pasienter at de ikke trenger å bruke tid på å få pengene sine fra HELFO. Det gir meg en sikret internettlinje både for bruk av web og e-post. Norsk Helsenett gir meg mulighet til å kommunisere to-veis med mine pasienter på SMS over en sikret linje. De gir meg hjemmekontorløsning. Snart kommer muligheter for henvisinger, epikriser og e-resept også. Norsk Helsenett både forenkler hverdagen, sparer kostnader (blant annet til porto) og sparer miljøet.

Innlegg på Kommentar- og debattsidene fra Bjørn K. Breivik. Tidende nr. 15, desember 2010.