Ordningen ikke god nok for tannlegene

Leder av Sentralt næringsutvalg (SNU) i NTF, Ralf Husebø kommenter disse funnene, og hvordan ordningen etter hans erfaring har fungert eller truffet for privatpraktiserende tannleger.

– Jeg har lite grunnlag for å mene noe om hvordan våre medlemmer har oppfattet ordningen. Vi har for eksempel. så langt ikke hatt noen medlemsundersøkelse som går inn på dette.

Det er klart at vi får en del tilbakemeldinger, og de peker alle i noenlunde samme retning. Om disse er helt representative er vanskelig å vite, men de gir i hvert fall en pekepinn.

Det er også klart at SNU har klare synspunkter på ordningen, og de er ganske like de tilbakemeldingene vi får.

Kort sagt er ikke kompensasjonsordningen god nok. 

Den dekker en del av de faste uunngåelige utgiftene, men det er mange utgiftsposter vi tannleger har som ikke dekkes, for eksempel årlig service på elektromedisinsk utstyr. Dette er lovpålagt for oss tannleger, og altså uunngåelig, men dekkes ikke av ordningen.

Dessverre gir også ordningen rom for tolkning, slik at enkelte tannleger har fått dekket flere utgiftsposter enn andre. Tolkningen står regnskapsførerne eller revisorer for, da det er de som setter opp søknaden om refusjon. 

Dette innebærer at svært mange privatpraktiserende tannleger har gått på en kraftig økonomisk smell, da så å si alle inntekter forsvant 13. mars, og vi ikke fikk begynne skikkelig med pasienter før i mai. Så langt har ikke jeg hørt om noen konkurser innenfor vår bransje, men jeg ser det ikke som en umulighet at det finnes noen.

NTF har også gjentatte ganger spilt inn til regjeringen at tannlegene burde få kompensasjon for lønnsutgifter i nedstengingsperioden. Dette fordi vi fikk forbud mot ordinær tannbehandling, men samtidig påbud om å ha åpent og ta imot akuttpasienter. Rundt 95 prosent av inntektene våre forsvant altså, men vi kunne ikke permittere alle ansatte da vi var pålagt å ha åpent for akuttbehandling. Dette er en vesentlig forskjell mellom oss og andre bransjer. Dessverre har ikke NTF fått gehør hos politikerne på dette punktet.

Det som skal nevnes og som nok har betydd mye for mange av våre medlemmer er permitteringsordningene. Utvidelsen av muligheten til å permittere ansatte har ført til at de ansatte i stor grad har unngått store problemer med personlig økonomi. Mange tannleger er selv ansatt i AS og har dermed også kunnet permittere seg selv, om ikke 100 prosent så kanskje 80–90. 

Og for dem som ikke har AS, men enkeltmannsforetak, så har man også hatt en lønnskompensasjonsordning. Den dekker ikke all tapt lønnsinntekt, men en god del. 

Det er imponerende at storting, regjering og etater på kort tid klarer å komme opp med støtteordninger som monner. Slike ordninger vil aldri kunne treffe perfekt i alle bransjer, da alle er forskjellige. 

Støtteordningene har betyd mye for tannhelsebransjen, men de er langt fra gode nok. De aller fleste tannleger i privat sektor har helt klart tapt penger på covid-19, og noen svært mye, avslutter Husebø.

Oris Dental fikk mest

Oris Dental er den tannlegevirksomheten som har mottatt mest støtte i hele landet, og topper også listen over virksomheter om har mottatt støtte i Trøndelag uavhengig av bransje.

– Årsaken til at vi kommer høyt på listen i Trøndelag er at vi søkte kompensasjon på konsernnivå, og morselskapet har hovedkontor i Trondheim. sier økonomidirektør Daniel Holck i Oris Dental i en kommentar om det virksomheten har mottatt i støtte.

– Grunnlaget for søknaden kommer fra alle våre lokasjoner rundt om i landet. Hadde hovedkontoret ligget i Oslo hadde vi kommet på 25. plass, slik jeg leser oversikten, legger han til.

Vi spør også hvordan økonomidirektøren opplever at ordningen har fungert, og om hvordan han opplever at pandemien har påvirket bransjen generelt.

– Vi er nokså tilfreds med ordningen og den kompensasjonen den ga. Tapene ved å holde minimum åpent var likevel en god del høyrere i den aktuelle perioden. I det legger jeg at vi ble pålagt å ikke utøve behandlinger som i sum er hovedinntektskilden, samtidig som vi hadde apparatet klart for akuttpasienter.

– Bransjen ble hørt og satt i klassen for 90 prosent kompensjon på linje med andre virksomheter som ble pålagt stengt av myndighetene (for mars og april, ikke mai). Det var en viktig annerkjennelse, tross alt.

– Vi hadde en veldig kontrollert åpning av hele virksomheten etter nedstengningen, med sterkt fokus på informasjon, rutiner og å gjøre absolutt alt riktig. Konsernet har også en andel aktivitet fra tannteknikkvirksomhet, som ikke uventet ikke kom like raskt tilbake til et normalt nivå. Begge disse forholdene har nok medvirket til at vi også for mai måned var ned 30 prosent i forhold til normalen, og dermed kvalifiserte til støtte.

– Sett tilbake på perioden og hvordan vi har kommet ut av den bør vi kunne si oss heldige sammenlignet med andre bransjer hvor langtidseffektene fremstår langt mer utfordrende. Våre pasienters behov er ikke vesentlig annerledes før og «etter» korona.

– Vi venter at forskjellen på hvordan virksomheter i vår bransje kommer ut av perioden beror mye på støtteapparatet rundt, spesielt dette med god pasientlogistikk. Vi opplever klart en god del mer avbestillinger, noe som er en både naturlig og viktig konsekvens av at pasienter har sykdomssymptomer. En virksomhet som i en slik situasjon evner å forvalte gode timebøker bør ha forutsetning for å drive lønnsomt også i perioden vi er inne i nå, avslutter Holck.