Koronakrisen

Når dette skrives, mandag 23. mars, står vi midt i en krise som ingen av oss kunne forutse og ingen vet hvordan ender. Den mest truende pandemien siden spanskesyken herjet for 100 år siden, har nådd oss. Verden og Norge står midt i en krevende situasjon. Livet er på mange måter satt på vent. Vi vet ikke hva vi står overfor eller hvor lenge situasjonen vil vare. Det virker som en liten evighet siden forrige uke da jeg tok bussen til Oslo som vanlig, med kofferten pakket til NTFs symposium. Etter det ble hverdagen helt annerledes – og siden forrige torsdag morgen har jeg nesten døgnet rundt sittet foran PCen eller i telefonen i mitt eget hjem, enten i løpende kontakt med politikere, myndigheter, tillitsvalgte og sekretariatet, eller for å berolige engstelige pasienter.

Myndighetene har bedt oss sørge for nødvendig tannhelsehjelp, samtidig som hele inntektsgrunnlaget er vekk, nettopp grunnet myndighetenes nødvendige reguleringer i krisetiden. Faren for nedleggelse eller konkurs er reell for mange.

Tannhelsetjenesten er en viktig del av helsetjenesten. Tannlegene står i førstelinjen for å gi befolkningen et tilbud om nødvendig tannhelsehjelp, samtidig som vi skal bidra til å begrense smitten. På denne måten skal vi også bidra til å avlaste resten av helsetjenesten. Vi er høyt utdannet helsepersonell – og det har virkelig kommet tydelig frem under denne krisen. Det ble tidlig klart at myndighetene ser at tannleger kan brukes også til andre oppgaver i helsetjenesten, og medlemmene våre er svært positive til å bidra! Tusen takk!

I en krise som denne får vi virkelig sett hva som bor i oss alle. Dette har vært en helt ny situasjon, også for politikere og myndigheter. Det er krevende og frustrerende at informasjonen og rådene vi helst skulle hatt fra dem i går, ikke kommer før i morgen. Men i skrivende stund har NTF hyppig og god dialog med myndighetene – først og fremst Helsedirektoratet, men også Helse- og omsorgsdepartementet og politikerne på Stortinget.

Krisen har ikke minst satt samfunnet i en alvorlig økonomisk situasjon. For vår sektor gjelder dette særlig for de privatpraktiserende tannlegene. Myndighetene har bedt oss sørge for nødvendig tannhelsehjelp, samtidig som hele inntektsgrunnlaget er vekk, nettopp grunnet myndighetenes nødvendige reguleringer i krisetiden. Faren for nedleggelse eller konkurs er reell for mange når kostnadene overstiger inntektene over lengre tid. Vi arbeider for tiltak som kan hjelpe, og vi er i dialog med politikerne på Stortinget om behov for en krisepakke til privat sektor.

NTF har kompetanse og kjennskap til tjenesten, og vi kan bringe informasjon videre raskt og effektivt. Vår strategi har vært å jobbe sammen med myndighetene for å finne de gode løsningene og støtte opp om de gode tiltakene, og vi har kontinuerlig argumentert for de tiltakene vi mener er gode og riktige. Vi opplever at dette har vært viktig. NTF skal være en del av løsningen.

Vi har også hatt et godt og nært samarbeid med Akademikerne og de andre akademikerforeningene, noe som er svært verdifullt i den situasjonen vi er i. Samhold og fellesskap er helt avgjørende for å komme seg gjennom denne krevende perioden.

Vi så tidlig at vi måtte rigge om måten vi arbeider på og prioritere ressurser. Vi har avlyst alle NTFs sentrale arrangementer frem til sommeren, og lokal- og spesialistforeningene har gjort det samme. De ansatte i sekretariatet har så langt det lar seg gjøre hjemmekontor og stort sett alle møter gjennomføres på digitale plattformer. Takk for forståelsen vi møter, på tross av at dette har store kostnader for oss alle på flere måter.

Situasjonen er krevende, uforutsigbar og skremmende. Alvoret er stort – og ingen er uberørt. Vi bidrar alle på vår måte til å hindre spredning. Ukene som ligger foran oss, vil vise om tiltakene lykkes, og først da vil vi se konsekvensene. Klarte vi å hindre smittespredning og redde liv? Hvor store konsekvenser vil krisen ha for næringslivet? Hvordan vil Norge se ut etter en påkjenning som dette?

Når dere nå leser Tidende, har det gått fire uker, og det er midten av april. Kanskje står vi fortsatt midt i en krise, eller vi har opplevd at tiltakene har effekt – og vi er på vei tilbake til en normal situasjon.

Uansett er jeg så langt, midt i kaoset og bekymringen, stolt over hvordan våre medlemmer og NTF som forening har agert i denne situasjonen. Jeg opplever tillitsvalgte som virkelig trår til og bretter opp ermene, medlemmer som stiller opp for pasienter og hverandre, på tross av økonomisk usikkerhet og smitterisiko, og ikke minst, et sekretariat som klarer å løse oppgavene når behovet er størst og det stormer som mest. Takk til hver og en av dere!

Jeg er sikker på at vi også vil komme oss gjennom disse utfordringene, selv om det blir krevende. Og er det noe dette viser, er det at vi står sterkere sammen enn hver for oss, og at vi er helt avhengige av hverandre når det først smeller. Men før det blir det mange tøffe tak. Jeg lover at NTF skal gjøre alt det vi kan for at vi alle skal kunne stå oppreist også når dette er over. Vi er her for dere.

Lykke til, alle sammen!