Noen ulogiske krav

Dagen er mandag 20. april, og vi er spent på hvordan det er å være tannlege, og skulle åpne igjen, med de krav norske helsemyndigheter har satt til tannlegedrift nå. Svaret vi får er at det går greit, og at noen krav er ulogiske.

Ellen BeateDyvi 

Tekst

KristinAksnes 

Foto

Tannlege Amjad Hosseinii, fotografert sammen med tannlege Louise Börjesson, forteller at det har vært en kaotisk periode som det har vært relativt greit å håndtere, og at noen av myndighetskravene oppfattes som ulogiske.

Tidendes redaksjon er lokalisert i Vika, i Oslo sentrum, og trenger ikke gå så langt for å finne tannleger. Vi tar kontakt med vår nærmeste nabo, Oslo Tannlegesenter, og ber om å få snakke med en tannlege. Der får vi snakke med eier og styreleder i både Oslo Tannlegesenter AS og morselskapet Orbdent AS, tannlege Amjad Hosseini.

– Hvordan har den siste tiden artet seg for deg og dere, og hva er situasjonen akkurat i dag, mandag 20. april 2020?

– For å ta det første først har jeg opplevd situasjonen siden januar som preget av rykter og frykt. Jeg har orientert meg ved å se hva som kommer fra helsemyndigheter både i Norge, og internasjonalt. For å si det kort har det vært tre faser. Den første handlet om at dette er ikke farlig, og det kommer ikke hit. Neste fase opplevde jeg som panikk, og påstander om at dette er pest. Den tredje fasen har handlet om tiltak, som ikke er basert på evidens. Rett og slett fordi vi ikke vet så mye. Dette er helt nytt.

Stor variasjon i pasientenes behov

– Akkurat i dag opplever vi at det er mange pasienter som ringer, og at det er stor variasjon i hva de vil og tør. En pasient kan bli sint, fordi vi ikke tilbyr tannbleking nå, siden det ikke er å anse som nødvendig behandling. En annen som absolutt bør komme med sin infeksjon er tilbakeholden, fordi han frykter å bli utsatt for smitte. Uansett, det er mange henvendelser, og vi opplever å ha en god prioriteringsliste å gå etter, fra norske helsemyndigheter. Vi er ikke i tvil om hva vi skal si ja til, og hva vi skal si nei til og sette på vent, slik situasjonen er akkurat nå. Vi jobber i små team, og hvert team tar imot tre til fire pasienter per dag.

Forstår ikke alle krav fra myndighetene

– Samtidig forstår vi ikke kravet om at vi skal bruke frakk, og skifte frakk, mellom hver pasient. Vi har ønsket å etterkomme dette kravet og har derfor kontaktet depoter og leverandører, men ingen kan levere frakker, og i hvert fall ikke i det antallet vi trenger nå. Kravet høres greit ut i teorien. Grunnen til at jeg er skeptisk er at jeg ikke ser det logiske eller smitteforebyggende i dette smitteverntiltaket. Jeg ser ikke at det er bedre enn at vi sikrer oss med munnskyll med 1 % H202, kofferdam, kirurgisk vask før og etter hver pasient, plastforkle og basalt smittevern. Hva hjelper det da med frakk? Det er et absurd krav, slik jeg ser det. Vi kan åpne klinikken, men vi må ha frakker – som ikke finnes. Jeg har ikke sett noen studier som viser at frakk er bedre enn alternativene, for å hindre spredning av Covid-19. Jeg tror også at dette kravet vil være et irriterende moment, som vil skremme engstelige pasienter og kanskje til og med øke smittespredningen, siden en del tannleger kommer til å bruke feil type frakk, eller bruke den på gal måte.

– Hva gjør du med dette?

– Jeg har skrevet til Helsedirektoratet, og venter på svar fra dem.

Tannlegehverdagen stoppet opp

– For å gå litt tilbake i tid, hvordan har det vært hos dere i perioden fra ettermiddagen 12. mars, da alt annet enn akuttbehandling ble stanset, og til nå i dag, der dere kan åpne forsiktig igjen?

– Først ble det helt stille, noen dager. Vi hørte ingenting fra noen. Ingen pasienter tok kontakt. Så begynte de å ringe. En del pasienter var frustrerte, fordi de ikke fikk tak i tannlegen sin. De hadde akutt behov, og de fikk hjelp hos oss. Vi har et mål om ikke å si nei til pasienter med tannverk.

– Hvor mange akuttpasienter var det snakk om, i gjennomsnitt, per dag?

– Det kan jeg ikke si. Det varierte veldig.

– Hvordan løste dere bemanningssituasjonen i denne perioden – har dere måttet permittere noen hos dere?

–Tannlegene hos oss er ikke ansatt, så vi permitterer ikke dem. Hver av dem driver sitt eget enkeltpersonforetak. Når det gjelder sekretærene har de jobbet på timebasis.

– Ordningen har vært at vi har hatt maksimum fire pasienter per behandler, og team med tre behandlere per vakt. Totalt hadde vi fire team, og to skift per dag. To team jobbet med pasienter den første uken, mens de to andre teamene hadde videokonsultasjoner fra hjemmekontor. Uken etter byttet de på. Vi satte av god tid til hver behandling, helst én time per pasient, og 30 minutter imellom hver pasient. Teamene var separert fra hverandre, og møtte ikke hverandre, heller ikke på fritiden.

– Vi har forresten klinikker i Sverige også, og der har ting vært annerledes. Det har vi hørt mye om. Og vi merker det godt, ved at der har det nesten vært mer å gjøre, for tannlegene, i denne perioden enn ellers.

Det skal bli interessant å se, når vi får mer forskning og evidens, som sier hva som var riktig og hva som var galt i tiltakene som ble gjennomført i de ulike landene i denne perioden, avslutter Amjad Hosseini.