Nordmenn spiser mest frukt

Nordmenn er blant de ivrigste fruktspiserne i Europa.

Men kampanjene som skal få oss til å spise mer frukt og grønt, virker bare på kvinner, skriver forskning.no.

Kvinner og de med høy utdanning spiser mest frukt og grønt. Menn og de med lavere utdanning spiser mindre.

Ser man både på kjønn og skolegang, så spiser kvinner med lav utdanning like mye frukt som høyt utdannede menn.

Dette viser tall fra European Social Survey. Mer enn 37 000 deltakere fra 21 europeiske land har blitt spurt om hvor ofte de spiser frukt og grønnsaker.

Målet for forskerne var å se hvordan inntak av frukt og grønt varierer mellom kjønn, sosioøkonomiske klasser og geografi.

– Tidligere studier har hatt svakheter og tallene fra ulike land har ikke vært sammenlignbare. Men disse tallene er sammenlignbare, og vi kan stole på dem, sier professor Tonje Holte Stea ved Institutt for helse og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder (UiA).

De som spiser lite frukt og grønnsaker, har større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2.

I tillegg vil det være mer bærekraftig for kloden om vi mennesker spiser mindre kjøtt og mer frukt og grønt.

– Hvor mye frukt og grønnsaker vi spiser, varierer veldig mellom de ulike europeiske landene. Særlig i Øst-Europa er inntaket betydelig lavere enn anbefalingene, sier Stea.

Det norske Helsedirektoratet anbefaler minst fem porsjoner av frukt, grønnsaker og bær hver dag.

Sammen med innbyggerne i Frankrike, Spania, Portugal og Storbritannia er nordmenn blant dem som spiser mest frukt i Europa.

De som er minst entusiastiske for frukt, finner vi i østeuropeiske land som Ungarn og Tsjekkia.

Tallene tyder på at inntaket er høyere i regioner som har lettere tilgang på frukt og grønt. Dette er land hvor disse matvarene dyrkes og er billige, eller hvor de har nasjonale frukt- og grøntkampanjer.

– I Norge og flere andre land har vi hatt kampanjer som Fem om dagen og gratis skolefrukt. Det kan forklare litt av fruktinntaket. Stea sier at disse statlige holdningskampanjene ser ut til å ha virket bedre på høyt utdannede kvinner. Hun mener det nå er viktig å jobbe for å nå lavt utdannede menn.